Koronakommisjonen med hard kritikk: Regjeringen var ikke forberedt

En alvorlig svikt, mener koronakommisjonen om hvordan regjeringen hadde forberedt seg på en mulig pandemi.

Koronakommisjonens leder Stener Kvinnsland overleverte kommisjonens sluttrapport til statsminister Erna Solberg (H) på Statsministerens kontor i Oslo onsdag.   Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Saken oppdateres.

– Regjeringen visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Dette har vært fremhevet lenge, og gjentatte ganger i inn- og utland, sa koronakommisjonens leder Stener Kvinnsland da han la fram sin rapport onsdag.

Han viser til at det senest ble påpekt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) senhøsten i 2019, altså bare måneder før pandemien slo inn.

– Vi mener det er en alvorlig svikt at de likevel ikke var forberedt da covid-19-pandemien kom, sa Kvinnsland.


Fakta om koronakommisjonens hovedbudskap

De 17 hovedpunktene i koronakommisjonens rapport:

* Myndighetenes håndtering har samlet sett vært god.

* Myndighetene visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Likevel var de ikke forberedt da den omfattende og alvorlige covid-19-pandemien kom.

* Regjeringen har i beredskapsarbeidet ikke tatt hensyn til hvordan risiko i én sektor avhenger av risikoen i andre sektorer.

* Regjeringen visste at det var stor sannsynlighet for at det ville bli vanskelig å skaffe smittevernutstyr under en pandemi.

* Kommisjonen vurderer at det var riktig å sette inn inngripende smitteverntiltak 12. mars 2020.

* Beslutningene om å innføre de inngripende smitteverntiltakene 12. mars 2020 skulle vært truffet av regjeringen, ikke Helsedirektoratet.

* I begynnelsen av koronapandemien forsikret ikke myndighetene seg om at smitteverntiltakene var i tråd med Grunnloven og menneskerettighetene.

* Under covid-19-pandemien har norske myndigheter brukt smitteverntiltak i et omfang som ingen hadde forestilt seg eller planlagt for.

* Kommisjonen mener myndighetene jevnlig må vurdere strategien for hvordan pandemien håndteres.

* Det er en styrke at kommunene har et stort ansvar for smittevern i Norge.

* Smittevernloven har vært et viktig verktøy i krisehåndteringen, men den bør revideres.

* Myndighetene har samlet sett lykkes godt med kommunikasjonen ut til befolkningen.

* Regjeringen manglet en plan for å håndtere importsmitte da det kom en ny smittebølge i Europa høsten 2020.

* Alle er berørt av pandemien, men den har rammet skjevt.

* Barn og unge bærer en stor byrde under pandemien, og konsekvensene kan vise seg å vare utover i livsløpet til dem som er unge i dag.

* De økonomiske kostnadene ved pandemien blir høye.

* Det er for tidlig å konkludere om de langsiktige konsekvensene av pandemien.


Lagrene nesten tomme for smittevernutstyr

Kommisjonen har gransket myndighetenes håndtering av pandemien.

De konkluderer med at håndteringen samlet sett har vært god, men at det finnes flere kritikkverdige forhold, særlig ved beredskapen.

De trekker blant annet fram stor mangel på smittevernutstyr i den tidlige fasen av pandemien.

– Regjeringen visste at det med stor sannsynlighet ville være vanskelig å skaffe smittevernutstyr ved en pandemi. Likevel var lagrene nærmest tomme, sa Kvinnsland.

LES OGSÅ: Hvilke land kan jeg reise til når jeg har fått koronavaksine?

Mulig grunnlovsbrudd

Kommisjonen påpeker også positive sider ved håndteringen. Blant annet at myndighetene handlet raskt da smitten begynte å spre seg for alvor i mars i fjor.

– Faktisk var det vel slik i mars 2020 at vi hadde den høyeste smittetetthet i de nordiske landene. Så det var absolutt grunn til å gjøre noe, sa Kvinnsland.

Samtidig påpeker kommisjonen at måten det ble gjort på, nemlig at beslutningen ble tatt av Helsedirektoratet, kan være i strid med Grunnloven.

– Vi er vel tett på å mene det. Beslutninger av store nasjonale konsekvenser skal fattes av Kongen i statsråd, sa Kvinnsland.

LES OGSÅ: Solberg: Tre grunner til at vi kan starte gjenåpningen av samfunnet

Større tidspress enn nødvendig

Kommisjonen mener videre at det var riktig å stenge ned 12. mars i fjor, men at tidspresset ble større enn nødvendig. Det var lite kunnskap om effekten av de inngripende tiltakene og stor usikkerhet om hvor utbredt smitten var.

– Allerede i midten av februar snakket Helsedirektoratet om at det kunne bli aktuelt med inngripende tiltak. Likevel ble ingen andre departementer involvert, og vi finner ingen spor av at samfunnskonsekvensene av tiltak ble vurdert før nedstengingen, sier Kvinnsland.

Kommisjonen konkluderer også med at ansvarsfordelingen mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og FHI har framstått som uklar under håndteringen av pandemien.

Fortsetter arbeidet

Regjeringen fortalte onsdag at de ønsker at koronakommisjonen fortsetter arbeidet til pandemien er over.

Så godt som alle medlemmene har takket ja til å fortsette arbeidet.

– Vi må lære av krisen vi nå står midt oppe i, slik at vi er bedre forberedt neste gang noe skjer, sa statsminister Erna Solberg (H) da hun fikk overlevert koronakommisjonens rapport onsdag.

På forsiden nå