Gjenåpningen endrer ingenting for norske hytteeiere i Sverige

Mandag kommer karantenestriden mellom norske hytteeiere i Sverige og staten opp for lagmannsretten. At gjenåpningen her hjemme er i full gang, endrer ingenting.

Nordmenn eier mellom 1000 og 1500 fridtidsboliger i Jämtland. De har ikke kunnet benytte dem som vanlig siden pandemien startet. Her svensk grensepoliti fotografert på Storlien i vinter.   Foto: Trygve Skogseth

Saken oppdateres.

– Karanteneplikten for innreise til Norge skal vare fram til 1. september, så de prosessene som er i gang nå – med vaksinering og gjenåpningen av samfunnet – endrer ingenting for vår del, sier Einar Rudaa til NTB.

Han er en av seks personer som gikk i bresjen for et søksmål mot staten som rundt tusen hytteeiere stilte seg bak. De mener vedtaket om karanteneplikt ved overnatting på hytta over grensen er ugyldig fattet og i strid med både menneskerettighetene og EØS-avtalen.

– I det alt vesentlige står saken i samme stilling som i tingretten, sier saksøkernes prosessfullmektig, advokat Lars Marius Holm, til NTB.

Allerede i mai i fjor skrev Adresseavisen første gang om problemstillingen.

Vant i tingretten

Etter at saken sto for tingretten, har eiere av fritidseiendommer i Sverige organisert i seg i foreningen Norske Torpare, hvor Rudaa er leder. Foreningen er partipolitisk uavhengig og har som formål å verne om medlemmenes interesser og verdier i Sverige.

– Vi kan reise på dagsturer, så ofte vi vil. Jeg har selv reist til hytta i Sverige i forbindelse med nødvendig vedlikeholdsarbeid, sovet i bilen på den norske siden av grensen, for så å reise tilbake til hytta dagen etter. Det blir dyrt og er lite logisk, sier Rudaa.

Einar Rudaa er talsmann for de norske hytteierne med fritidsbolig i Sverige.   Foto: Privat

Hytteeierne vant en klar seier i Oslo tingrett, som sa seg enig i at reglene om innreisekarantene er et inngrep i saksøkernes bevegelsesfrihet og retten de har til respekt for hjem og familieliv. Domstolen konkluderte derfor med at vilkårene for karanteneplikt er ugyldige.

LES OGSÅ: Her havnet 13 personer torsdag kveld i koronakarantene etter sverigeturen

Staten anket

– Retten anerkjenner at hytta representerer et fast punkt i livet og et sted å søke til i vanskelige tider. Retten konstaterer dermed at det foreligger et inngrep i retten til familieliv etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), skrev advokatene Lars Marius Holm og Lina K. Smorr i en pressemelding etter domsavsigelsen.

Staten har anket dommen. Ankesaken kommer opp for Borgarting lagmannsrett mandag og skal behandles over tre dager.

Helseminister Bent Høie (H), helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør må vitne i Borgarting lagmannsrett, bekreftet Holm til Juristen denne uken

Karanteneplikten satte sinnene i kok hos mange av de over 12.400 nordmennene som har hytte i Sverige, da den ble innført i våres. Allerede da kom det krav om oppmyking og unntak – uten at regjeringen fant grunn til å etterkomme kravene. En underskriftskampanje mot karanteneplikten har så langt fått nesten 5.700 signeringer.

LES OGSÅ: Kommunelege har anmeldt mann som droppet karantene etter Sverige-handel

LES OGSÅ: Her stopper svensk politi flere oppgitte trøndere hver dag

Ikke ubetinget fritak

Retten ga imidlertid ikke noe ubetinget eller varig fritak fra innreisekarantenen. Tingrettsdommer Ingebjørg Tønnessen understreket at unntak må vurderes av forvaltningen, og ses i sammenheng med øvrige tiltak og utvikling i smittesituasjonen.

Når ankebehandlingen starter, vil saksøkerne også be lagmannsretten om å åpne for overnatting på deres eiendommer i Sverige fram saken er ferdigbehandlet.

LES KOMMENTAREN: Vis meg hytta di, så skal jeg si deg hvilken overklasse du tilhører

– Innreisekarantene er et helt sentralt tiltak mot importsmitte. De faktiske forholdene mellom innreisekarantene våren 2020 og situasjonen slik den er i dag, er ikke relevante, skriver advokat Ida Thue hos Regjeringsadvokaten i sitt sluttinnlegg til tingretten.

Hun avviser samtlige anførsler om eksempelvis menneskerettighetsbrudd og diskriminering. Statens anførsler «er stort sett de samme» når saken nå kommer for lagmannsretten, opplyser Thue til NTB.

– Tiltakene medfører ulemper og økonomisk tap for mange i samfunnet. Enkeltpersoner vil alltid kunne hevde at tiltak rettet mot dem er overflødige, slik at andre bør bære belastningen. Regjeringen må imidlertid gjøre en samlet vurdering av hvilke tiltak som skal settes inn, basert på den gjeldende smittesituasjonen, skriver hun.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå