Valgdeltakelsen skuffer og overrasker valgforskeren

Overraskende lav valgdeltakelse tross god tilrettelegging.

Kø foran valgboden for forhåndsstemming på Torvet, fredagen før valgdagen. Tross rekordmange forhåndsstemmer, er valgdeltakelsen lavere enn sist.  Foto: David Engmo

Saken oppdateres.

Etter en valgdeltakelse på 76,5 prosent er valgforskere skuffet og overrasket. De forventet at flere ville stemme siden kommunene la så godt til rette for det.

Årets valgdeltakelse er 1,7 prosentpoeng under valgene i 2013 og 2017, da 78,2 prosent møtte opp i valglokalene, men omtrent på nivå med valget i 2009.

– Det var litt overraskende at ikke flere stemte når tilretteleggingen var så god. Mange benyttet seg av muligheten til å forhåndsstemme, men vi har sett før at høy deltakelse der ikke nødvendigvis betyr at det blir høy valgdeltakelse generelt, sier forskningsleder Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning (IFS) til NTB.

Sjekk hvordan din kommune stemte i stortingsvalget

Valgforsker Johannes Bergh.  Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

Han leder Stortingsvalgundersøkelsen 2019–2021. ISF har siden 1957 ledet Det norske valgforskningsprogrammet, som blant annet ser på politisk representasjon og deltakelse, velgeratferd og valgordninger, alt for å forstå den politiske utviklingen i Norge.


Fakta om valgdeltakelse i Norge
  • Valgdeltakelsen angir hvor stor andel av de stemmeberettigede i et valg som faktisk velger å bruke stemmeretten sin.
  • Valgdeltakelsen ved stortingsvalget i 2021 er 76,5 prosent, som er relativt lavt.
  • I åtte av de elleve valgene fra 1945 til 1989 var valgdeltakelsen over 80 prosent i Norge. Siden da har den ligget mellom 75,5 og 78,3 prosent.
  • Synkende valgdeltakelse er trenden i mange vesteuropeiske land.
  • Tradisjonelt pleier bare halvparten av førstegangsvelgerne å bruke stemmeretten sin.
  • Det er en tendens til at de med høy utdanning og høy inntekt har en større valgdeltakelse enn de med mindre utdanning og lavere inntekt.
  • Også norske statsborgere med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn har lav valgdeltakelse.
  • Noen lar være å stemme fordi de er uinteressert i politikk, føler at sakene som dominerer debatter, ikke angår dem eller syns det er vanskelig å velge, fordi regjeringsalternativene er uklare eller de mangler tillit til politikerne.
  • (Kilder: Statistisk sentralbyrå , Min stemme og Valgdirektoratet)

Miljøsaken glapp

Bergh ble også litt overrasket over at oppslutningen om partiene med miljøprofil ikke var større.

– For to år siden så vi at miljøpartiene gjorde det spesielt bra blant unge. Den typen mobilisering ser ut til å ha uteblitt i år, sier Bergh.

Valgforsker Bernt Aardal sier at de for noen måneder siden var veldig bekymret for at situasjonen med covid skulle redusere deltakelsen, men så snudde forventningene seg, da så mange stemte på forhånd. Han roser kommunene for god tilrettelegging.

Også han trodde på høyere deltakelse på grunn av at klima- og miljøsaken ville tiltrekke flere unge.


Ser på grupper

– Det kom også meningsmålinger som pekte i retning av høy deltakelse, så på mange måter er dette veldig skuffende, sier Aardal.

Han understreker at slike meningsmålinger kan bomme, fordi de kanskje ikke fanger opp enkelte grupper og disse kan være grupper med lav valgdeltakelse.

Det er uansett for tidlig å si akkurat hva som har trukket valgdeltakelsen ned.

– Vi trenger mer detaljerte data for å se på om dette skyldes at ungdommen ikke har brukt stemmeretten sin, eller om det er andre grupper som har spesielt lav deltakelse. Vi må for eksempel se på om det er geografiske variasjoner, ulikheter mellom by og land, sier Aardal.

LES OGSÅ: Fylkesledere i Sp vil ha flertallsregjering med SV

På forsiden nå