Kongen om uretten mot samene: – Vi har vel alle sammen ganske dårlig samvittighet

Kong Harald håper han kan bidra til å rette opp i noe av den uretten som ble gjort mot samene og kvenene før i tiden.

Kong Harald er i Finnmark denne uken. Her blir han tatt imot utenfor Samisk Høyskole før overleveringen av Lappekodisillen tirsdag kveld. Onsdag åpner han sametinget.   Foto: Terje Bendiksby / NTB

Saken oppdateres.

– Det er en lang historie bak det. Vi har vel alle sammen ganske dårlig samvittighet tror jeg, sier kong Harald til NTB.

Onsdag åpner han sammen med kronprins Haakon det niende Sametinget i Karasjok. Og på tirsdag var han med da samenes viktigste dokument, Lappekodisillen, ble overført til Samisk arkiv i Kautokeino.

– Dette er en stor dag for samene, så da var det helt naturlig for meg å være her, sa kong Harald.

Kongen har tidligere bedt Sametinget om unnskyldning «for den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskningspolitikk». Det samme gjorde faren, kong Olav.

LES OGSÅ: Fosen-samene vant stort i Høyesterett

Kong Harald håper slike markeringer, som overleveringen av Lappekodisillen, kan bidra.

– Det er jo veldig fint. Kanskje det hjelper litt mot at vi ikke har vært fullt så kloke i gamle dager, sier kongen.

Flere hundre år

Fornorsking er betegnelsen på den assimilasjonspolitikken norske myndigheter drev overfor samene og senere også kvenene og norskfinnene. Fornorskningen startet allerede på 1700-tallet og ble en uttalt politikk fra 1851.

Det historiske dokumentet Lappekodisillen fra 1751 var et uttrykk for en annen tankegang.

– Kodisillen er et barn av opplysningstiden hvor man betraktet samene som et eget folk som hadde rett til «fremtidig eksistens», altså at de ikke skulle assimileres inn i den norske og svenske staten, slik politikken skulle bli senere, sa jussprofessor Øyvind Ravna til NTB tidligere i uka.

Skamplett

Diskrimineringen under fornorskningsperioden foregikk på mange vis, og norske myndigheter forsøkte å tvinge samene, kvenene og norskfinnene til å oppgi sine språk. Fra 1880 var det ikke lenger lov å bruke samisk eller finsk språk i undervisningen, og det var forbudt å snakke samisk i friminuttene. Denne instruksen ble ikke opphevet før i 1959.

LES OGSÅ: Arvid Jåma etter seieren i Høyesterett: - Vi sa mange ganger at de tok en risiko

I juni 2017 vedtok Stortinget å opprette en sannhetskommisjon for å granske konsekvensene av fornorskningspolitikken. Kommisjonen ledes av Dagfinn Høybråten.

Deres rapport skulle egentlig legges fram høsten 2022, men det ble utsatt til juni 2023 på grunn av koronapandemien.


På forsiden nå