SSB: Omikron skaper stor usikkerhet for norsk økonomi

Etter en enorm vekst i norsk økonomi den siste tiden, skaper den raske spredningen av omikronvarianten ny, betydelig usikkerhet om den videre utviklingen.

Saken oppdateres.

– Vi tror den siste utviklingen vil legge en liten demper på utviklingen, men usikkerheten nå er veldig stor, sier forsker Thomas von Brasch i Statistisk sentralbyrå (SSB) fredag morgen, under framleggelsen av byråets analyse av konjunkturtendensene.

Selv om koronavarianten omikron skaper usikkerhet om den videre utviklingen, legger byrået til grunn at den vil ha begrenset og midlertidig negativ effekt på norsk og internasjonal økonomi, ifølge prognosen.

Men det er en vesentlig forutsetning for at dette scenarioet skal inntreffe: Smitteverntiltakene som ble iverksatt torsdag, må klare å sette oss i stand til både å håndtere smitten og holde hjulene i gang i økonomien.

– Men dette er situasjonen nå, og den kan forverre seg. Hvis det blir behov for å stenge ned samfunnet på nytt, vil det legge en ny demper på aktiviteten, understreker han.

En ny nedstenging vil kunne gi en nedgang i økonomien på nesten 2 prosent og påføre oss realøkonomiske kostnader på 60 milliarder kroner, viser et tenkt krisescenario

Enorm vekst så langt

Flere vaksinerte og gjenåpning av samfunnet har siden sommeren bidratt til å løfte norsk økonomi. I september var aktivitetsnivået drøye 2 prosent høyere enn før pandemien.

– Det har vært en enorm vekst i økonomien den siste tiden. Nå er det meste av innhentingen unnagjort, og vi er nær å være helt tilbake til et normalt aktivitetsnivå, sier von Brasch.

Framover ventes det derfor at den økonomiske veksten fortsetter, men i et betydelig lavere tempo enn i de siste månedene. Prognosen for de neste årene er at økonomien vil være konjunkturnøytral.

Veksten i brutto nasjonalprodukt for Fastlands-Norge kommer til å ligge på solide 4,1 prosent i år og neste år, men vil avta til 2,4 og 1,9 prosent de påfølgende årene.

Økt rente – lav lønnsvekst

SSB venter at Norges Bank kommer til å heve styringsrenta forsiktig, med én renteheving i desember og tre økninger neste år.

Styringsrenta vil først i 2023 være tilbake på nivået fra før koronakrisen da den var på 1,5 prosent, mener SSB, som tror banken i rentesammenheng også kommer til å følge nøye med på smitteutviklingen og effekten den har på den økonomiske aktiviteten.

– Med den usikkerheten som råder nå, kommer nok Norges Bank til øke renta forsiktig og gradvis, sier von Brasch.

I samme periode vil lønnsutviklingen trolig bli moderat og ligge på 3,3 til 3,5 prosent, noe som tilsier ingen eller moderat reallønnsvekst. Kombinert med ventet høy inflasjon i år og neste år – 3,4 og 2,6 prosent – først og fremst fordi strømprisene skal holde seg svært høye, kommer det trolig til å bli lite eller ingenting mer å rutte med når avdrag og løpende utgifter er unnagjort.

Taktskifte i økonomien

– Vi står overfor et taktskifte nå. Arbeidsledigheten er nede på samme nivå som før pandemien, og mange virksomheter er tilbake til å operere på nær full kapasitet, sier von Brasch.

I gjennomsnitt for perioden august til oktober var ledigheten på i 3,6 prosent, noe som er lavere enn gjennomsnittet fra 2000 til 2019.

– Framover venter vi at bedringen i arbeidsmarkedet fortsetter, men også den i et betydelig lavere tempo enn den siste tiden. I 2022 vil ledigheten bli 3,7 prosent ifølge våre beregninger, sier forskeren. I 2023 og 2024 er det anslått at ledigheten vil bli rundt 3,9 prosent.

Boligprisveksten, som i år ligger an til å ligge på over 10 prosent, kommer til å mer enn halveres neste år og avta ytterligere framover.

– Høyere renter og lav befolkningsvekst vil bidra til å dempe veksten i boligprisene. Ifølge våre beregninger vil boligprisveksten avta til rundt 1,5 prosent mot 2024, sier Thomas von Brasch.

På forsiden nå