Psykiater: Dårlige utsikter for Breivik

Anders Behring Breivik vil falle gjennom i samfunnet dersom han blir løslatt på prøve, mener psykiater Randi Rosenqvist. Hun frykter han da kan begå ny vold.

Terrordømte Anders Behring Breivik og forsvarer Øystein Storrvik i den provisoriske rettssalen i Skien fengsel andre dag av rettssaken der han begjærer seg prøveløslatt.  Foto: Ole Berg-Rusten/NTB

Saken oppdateres.

Rosenqvist tegnet ikke et spesielt lyst bilde for en framtidig løslatelse av Anders Behring Breivik da hun vitnet i retten onsdag. Den erfarne psykiateren fra Ila mener den terrordømte 42-åringen har hatt liten positiv utvikling siden 22. juli 2011, og mener han ikke bør løslates fra forvaring. Til det mener hun risikoen for nye voldsepisoder er for høy.

– Ved løslatelse vil han ha særdeles dårlige utsikter til å fungere. Han vil ikke oppnå sine forventninger om storhet. Han vil falle igjennom i det norske samfunnet, og det mener jeg kan utløse nye aggresjonsplaner, sa Rosenqvist i retten.

Hun refererte flere år med risikovurderinger og sa at Breivik endrer taktikk etter hva han finner formålstjenlig og er ikke til å stole på.

– Når han sier noe, så tror han på det når han sier det. Men han kan på et annet tidspunkt mene noe annet. Breivik er ikke konsistent i det han sier, og det innebærer at man ikke kan stole på ham, sa Rosenqvist da hun vitnet i retten onsdag formiddag.


Dette skjer i retten

Anders Behring Breivik har begjært seg løslatt etter minstetiden på ti år av forvaringsdommen. Påtalemyndigheten motsetter seg dette, og derfor skal saken avgjøres i Telemark tingrett.

  • Domstolen har satt av tre dager – fra 18. til 20. januar – til hovedforhandlingen.
  • Dag 1:
  • Etter innledende formalia holder statsadvokat Hulda Karlsdottir sitt innledningsforedrag, hvorpå forsvarer, advokat Øystein Storrvik, får komme med sine merknader.
  • Anders Behring Breivik forklarer seg for retten og blir eksaminert av aktor og forsvarer.
  • Dag 2:
  • Bevisførsel: Vitner og dokumentbevis.
  • Dag 3:
  • Partene – aktor og forsvarer – holder sine avslutningsprosedyrer.
  • Retten kan gi Breivik anledning til å gi noen avsluttende uttalelser før saken tas opp til doms.
  • NTB

– Må endre forestillingene

Randi Rosenqvist er den psykiateren som har fulgt Anders Behring Breivik tettest siden han ble pågrepet og senere dømt og plassert på Ila og i Skien fengsel. Hun har siden 2013 hatt ansvaret med å utarbeide åtte-ni risikovurderinger – senest i fjor, i forbindelse med at Breivik da begjærte seg løslatt

– Breivik har ikke skjønt at det er forestillingene hans som må endres, men tror at hvis han sier seg enig i åtte steg han har funnet på for avradikalisering, så er det endring, sa Rosenqvist.

Uendret risiko

Konklusjonen i dag er i samsvar med den hun flere ganger tidligere har framført i retten: Det er nærliggende fare for at Breivik på nytt skal begå alvorlig kriminalitet – uavhengig av hans egen påstand om at han nå er en ikke-militant nazist som tar avstand fra vold.

– Jeg mener at Breivik har samme diagnose som han har hatt hele tiden. Han har ikke endret sin risiko for fremtidige voldshandlinger i forhold til hvordan han var i 2012–2013 da jeg skrev den første risikovurderingen, konkluderte hun.

Rosenqvist er stevnet som vitne av statsadvokat Hulda Karlsdottir, og hennes erklæring og risikovurdering er en grunnplanke i aktoratets bevisførsel. Karlsdottir påpekte at Rosenqvist allerede i 2013 skrev at Breiviks personlighetsforstyrrelser «er så stabile, at det neppe er noen endring i dem» og at det som kan endre seg, er «hva Breivik finner formålstjenlig».

– Oppfatter ham som rigid

– Jeg oppfatter ham som ganske rigid, og rigiditet har vist seg gjennom de ti siste årene. Det som har vist seg, er at han skifter taktikk etter hva han finner formålstjenlig, bekreftet Rosenqvist.

Den terrordømte 42-åringen har benyttet seg av retten han har til å begjære seg løslatt når minstetiden i forvaringsstraffen på 21 år er utløpt. Da han forklarte seg for retten, bekreftet han at han fortsatt bekjente seg til nazismen, men at han ikke aktet å bruke voldelige midler for å nå sine politiske mål.

En forutsetning for prøveløslatelse fra forvaring er at domfelte kan vise til reell endring i voldsrisiko og forbedret evne til sosial fungering. Grunnkriteriene for forvaring – at det foreligger en nærliggende fare for nye, alvorlige handlinger – må ikke lenger være innfridd.

– Kan du på et eller annet vis overbevise oss om at dine militante tendenser er forsvunnet, spurte sorenskriver Dag Bjørvik da partenes utspørring av Breivik var over.

– Jeg kan ikke garantere

– En som er dømt for noe alvorlig, kan aldri garantere at han ikke gjør det igjen. Det går på om samfunnet gir ham muligheten eller ikke. Så det er umulig å garantere, svarte Breivik, som viste til at han har en rekke omfattende forretningsideer han ville forfølge hvis han ble sluppet ut.

– Der står det detaljert og konkret fra dag til dag hva jeg vil gjøre de første hundre dagene. Å jobbe med forretninger er den eneste andre lidenskapen jeg har. Jeg har ingen andre lidenskaper. Jeg kan kanskje game, utdypet Breivik.

Rosenqvist er kritisk til at Breivik er ti-tolv timer daglig på studiecellen og lager «store mengder brev, planer, organisasjonsplaner, tegninger og alle de tingene han planlegger å sette i gang med»

– Jeg tror det forsterker hans politiske analyse. Han sitter på sett og vis i sin egen boble og tror at bare han sier ting mange nok ganger, så blir det sant, sa hun.

– Som dere hørte i går, er det ganske tungt å føre diskusjoner med ham, sa Rosenqvist fra vitneboksen.

Psykiater Randi Rosenqvist mener at Anders Behring Breivik gjorde noen framskritt i 2017, men at dette nå er gått tilbake igjen.

Under vitnemålet i Telemark tingrett onsdag uttalte psykiateren gjentatte ganger at hun har sett liten positiv utvikling hos 42-åringen opp gjennom årene han har sittet fengslet.

På spørsmål fra NTB om hvordan det har vært å jobbe med denne saken i ti år, svarer Rosenqvist:

– Jeg har jo jobbet med det og tenkt at dette her må gjøres. Hvert år tenker jeg kanskje at han har kommet litt lengre, men jeg blir jo lei meg når det lille fremskrittet som var i -17, har gått tilbake igjen i 18, 19, 20, 21.

Kriminalomsorgen ville satt svært strenge vilkår om Breivik skulle prøveløslates

Om Anders Behring Breivik en gang skulle prøveløslates, måtte han ilegges svært strenge vilkår, men det ville trolig ikke være nok, mener Kriminalomsorgen.

Blant kriteriene som listes opp i Kriminalomsorgens anbefaling, er at prøvetiden måtte vært så lang som mulig. Breivik ville, dersom han skulle prøveløslates en gang i framtiden, måttet overholde vilkårene i hele fem år, og fengselet antar at den vil måtte forlenges.

I tillegg måtte Breivik bodd på en adresse bestemt av Kriminalomsorgen, ha innetid fra 23.00 til 06.00 hver dag og la Kriminalomsorgen og Friomsorgen styre store deler av livet hans. Han ville ikke kunne ha kontakt med fornærmede og etterlatte etter terrorangrepene, ei heller kriminelle høyreekstreme miljøer.

Les om første dag av rettssaken her

LES OGSÅ: Utøya-overlevende Miriam skal følge ABB-rettssak: - Kan naturlig nok bli en belastning

LES OGSÅ: Ti år har gått siden Utøya

KOMMENTAR: Hvorfor måtte vi høre på nye trusler fra en høyreekstrem barnemorder?

På forsiden nå