Rentefrykten avlyst i denne omgang – nå begynner kampen om kronene

Regjeringen klarer så vidt å unngå å bidra til høyere renter og dyrere boliglån, tror økonomer. Nå venter budsjettkamp for elbiler, bistand og folks økonomi.

Saken oppdateres.

– Det går veldig godt i norsk økonomi. Ledigheten er lav, og rekordmange er i jobb. For å unngå en overoppheting av økonomien, med stigende priser og mange renteøkninger, må vi holde igjen. Å sørge for trygg økonomisk styring er det viktigste vi gjør for lommeboka til vanlige folk akkurat nå, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) da han holdt pressekonferanse om revidert nasjonalbudsjett torsdag.

Han har i flere uker advart om at «renta er spøkelset» og framholdt at alle krefter må settes inn for å sørge for at presset i økonomien ikke fører til eksplosiv prisvekst og full rentegalopp. Regjeringen sprøyter ytterligere 30 milliarder kroner fra oljefondet inn i økonomien. Med et samlet uttak på 2,9 prosent legger Vedum seg så tett opptil handlingsregelen – og Norges Banks grunnlag for rentebanen – som det nær sagt er mulig å komme uten å bryte den.

Det berger ham trolig fra å bidra til press på renta i denne omgang, ifølge økonomene. Men kan regjeringen ende med å måtte legge enda flere oljekroner på bordet for å komme til enighet med budsjettpartner SV på Stortinget?

– Vi mener dette er et riktig nivå, nå har jeg som finansminister gitt mitt råd. Så får Stortinget ha sine høringer og gjøre sin konklusjon, sier Vedum til NTB.

SV klare for kamp

Oljepengebruken anslås til 352,2 milliarder kroner i år. Vedum er opptatt av at det har kommet til utgiftsposter på rundt 60 milliarder kroner siden nyttår. Han bruker bare halvparten så mye fra oljefondet som utgiftsøkningen tilsier, påpeker han.

SVs finanspolitiske talskvinne Kari Elisabeth Kaski varsler hard kamp for bistandsbudsjettet, økonomien til dem som har minst, og ikke minst mot forslaget om å innføre moms på elbiler.

– Det er et veldig pussig grep som også bryter med Hurdalsplattformen. Det er ingen innfasing av moms, man går rett på moms med én gang, sier hun. SV har ingen tro på en tilskuddsordning for rimelige elbiler.

Hun er på langt nær så bekymret over oljepengebruken som andre deler av opposisjonen.

– Norsk økonomi er ikke så rødglødende som regjeringen har snakket om de siste ukene, sier Kaski. Hun mener situasjonen ikke tilsier at man bør øke oljepengebruken, men heller ikke at den er farlig høy.

Lite rentefrykt

Styringsrenta er allerede på vei oppover og tilsier at vi ender med en boliglånsrente på rundt 4 prosent ved utgangen av neste år. Flere økonomer NTB har snakket med, konkluderer med at budsjettforslaget har en nær nøytral innvirkning på pengepolitikken, slik den framstår i Pengepolitisk rapport fra mars.

– Det er ingenting i dette reviderte budsjettet som tyder på at Norges Bank ikke vil øke renten som planlagt. Det betyr en styringsrente på 2,5 prosent i 2023 og en boliglånsrente på nærmere 4 prosent for mange nordmenn, sier forbrukerøkonom Thea Olsen i Danske Bank til NTB.

Sentralbanken trenger ikke bekymre seg over effektene av budsjettet, mener sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO.

– Budsjettet bidrar ikke til å øke renta. Vi har fortsatt et stort sysselsettingspotensial i Norge, og partene i arbeidslivet har god kontroll på lønnsveksten. Vi landet på et lønnsoppgjør som er veldig moderat fordi vi ønsker at den økonomiske veksten skal gi sysselsetting og ikke inflasjon, sier han til NTB.

Økonomiprofessor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole konkluderer med at pengebruken ikke vil bidra til høyere rente: – Det er ikke noen forskjell på verken rentesituasjonen eller inflasjonssituasjonen før og etter dette budsjettet.

NHO bekymret

Men NHO-sjef Ole Erik Almlid er bekymret for at pengebruken skal legge press på rentene, som kan ramme næringslivets investeringsvilje- og evne.

– Det gjenstår mye lesing før vi kan konkludere, men det vi vet per nå, er at regjeringen gir mer økonomisk gass enn i budsjettet som ble lagt fram før jul. Dette skjer til tross for en mye strammere økonomisk situasjon nå, enn da, sier han.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets frykter også at regjeringens forslag kan føre til at renta går fortere opp:

– Det er ikke sånn at pengebruken er oppsiktsvekkende høy og helt sikkert vil føre til raskere og kraftigere renteoppgang, men den bidrar på marginen for å øke risikoen for at Norges Bank øker tempoet i rentehevingene, sier hun til Dagens Næringsliv.

På forsiden nå