Neste mandag går ytterligere 73 lærere fra Skolenes landsforbund og 12 medlemmer av Norsk Lektorlag ut i streik. Dermed vil til sammen nærmere 8000 lærere være i streik rundt om i landet, noe som rammer over 100 000 skoleelever.

Utdanningsforbundet planlegger sitt neste streikeuttak mandag, men vil ikke si noe om hvilke skoler som blir rammet.

– Vi vil snakke med lokale streikeledere, ha politiske møter og avklare hvor og når ytterligere uttak vil skje, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, til NTB.

Utdanningsforbundet må varsle sin arbeidsgiver KS om opptrappingen, og da vil det ta minst fire dager før det kan gjennomføres.

– Uten grunn

Under sonderingsmøtet søndag kveld brukte de fire lærerforbundene under en halvtime på å bestemme seg for å si nei til samtlige av forslagene fra KS.

Stridstemaet dreier seg om hva som skal skje dersom det oppstår uenighet om graden av tilstedeværelse mellom rektor og lærere på en skole.

Utdanningsforbundet mener dagens ordning for tilstedeværelse bør være gjeldende i en slik situasjon.

Kun å kreve mindre pålagt tilstedeværelse er ikke noen løsning, ifølge Handal.

– Vi fortår ikke hvorfor KS må tviholde på kravet om økt tilstedeværelse. Jeg er redd for at det har gått prestisje i dette og at KS-styret må vinne fram for å komme ut av situasjonen med æren i behold. Det er dette punktet som står i veien for at vi kan sette oss ned ved forhandlingsbordet, sier Handal.

– Tom for forslag

KS-leder Per Kristian Sundnes sier at det er hensynet til norske elever som gjør at KS holder fast ved punktet om økt tilstedeværelse i skolen.

– Det er så mange utfordringer i norsk skole i dag. Én tredel av elevene ved videregående faller av og vi får elendige PISA-undersøkelser. Flere undersøkelser viser at samarbeidskultur mellom lærere og elever – og særlig lærere imellom – blir bedre gjennom økt tilstedeværelse på skolen. Det er derfor dette er viktig for oss, sier Sundnes.

KS er villig til å beholde dagens avtale om at lærerne må være henholdsvis 29, 31 og 33 timer på skolen, avhengig av om de underviser på barne-, ungdoms- eller videregående skole.

Med dette utgangspunktet presenterte KS tre ulike forslag som ga enten fire planleggingsdager mer i året, to planleggingsdager mer i året eller 114 timer økt tilstedeværelse på skolen i løpet av året. Alle forslagene fikk et nei fra Utdanningsforbundet.

– Vår verktøykasse blir stadig tommere jo flere avslag vi får, sier Sundnes.

Mulig inngripen?

Ved utgangen av 2013 var beløpet i Utdanningsforbundets streikekasse på rundt én milliard kroner, hvis man inkluderer egenkapital fra ordinær drift.

– Vi kan holde streiken gående lenge, sier Handal.

Myndighetene kan iverksette tvungen lønnsnemnd dersom konflikten setter liv, helse eller personlig sikkerhet i fare for deler av eller hele befolkningen.

– Det er dermed i utgangspunktet vanskelig å gripe inn i lærerstreiken. Men myndighetene kan likevel bruke muligheten når de føler at det er nødvendig. Hvis streiken blir langvarig, vil de nok til slutt gjøre det, sier økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo.

Det er arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) som eventuelt kan gripe inn og kreve tvungen lønnsnemnd. Statsråden sier at det er partene selv som sitter med nøkkelen til å løse konflikten.

– Jeg følger nøye med på konsekvensene av streiken og hvordan situasjonen utvikler seg. Det er imidlertid grunn til å påpeke at det dreier seg om en lovlig streik, sier statsråden.