Kreftforeningen deler ut 173 millioner kroner til forskning. Av dette får Kristine Misund 2,7 millioner kroner.
I Midt-Norge er det 15 forskere som til sammen får 17,3 millioner kroner. 13 av dem ved NTNU, en ved St. Olavs Hospital og en ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Tirsdag delte Kreftforeningen ut 30,5 millioner kroner til forskningsprosjekter i Oslo, og de neste dagene fortsetter foreningen til Bergen og Tromsø for å dele ut penger til forskning.
Les også: 17,5 millioner til kreftforskere i Trondheim i 2013
Les også: Bengt Eidem tok opp kampen og engasjerte seg i kreftsaken
Med disse pengene har Kristine Misund fått finansiert lønn til seg selv og driftsutgifter til tre års forskning. Hun forsker på myelomatose eller beinmargskreft som det heter på folkemunne fordi kreftcellene oppstår i beinmargen.
Mer effekt av behandling
Målet med forskningen hennes er at folk med beinmargskreft skal få bedre effekt av behandlingen og unngå at pasientene får medisiner som ikke virker. Misund forteller at kreftcellene er ulike og at den samme medisinen dermed virker ulikt. Hun slår fast at før eller senere blir kreftcellene i beinmargen motstandsdyktige for medisin.
–Disse pengene fra kreftforeningen gjør det mulig for meg å forske på dette i tre år framover, sier Kristine Misund. Uten støtten fra Kreftforeningen vet hun ikke om hun kunne ha gjennomført det planlagte forskningsprosjektet. Hun er forsker ved NTNUs Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, og er tilknyttet K.G. Jebsen senter for forskning på myelomatose.
Uhelbredelig sykdom
Beinmargskreft er i dag en uhelbredelig sykdom som rammer snaut 400 mennesker her i landet årlig, og det er økende. I snitt lever folk fem til sju år etter at de har fått diagnosen.
–Problemet er at behandlingen ofte virker bra, men alle får tilbakefall. Da er spørsmålet om pasienten skal få samme behandling som virket bra sist, eller ny, sier Misund.
Les også: Trøndere ga mer til russen og kreftsaken enn noen gang
Kreftcellene blir motstandsdyktige
Ved tilbakefall kan kreftcellene være annerledes og mer motstandsdyktige for den samme medisinen som virket bra i første runde. Kreftcellene i beinmargen oppfører seg ulikt fra pasient til pasient, men det er også stor variasjon fra kreftcelle til kreftcelle. Det betyr at den samme medisinen, eller kombinasjonen av medisiner, ikke hjelper alle pasienter, eller mot alle kreftcellene til en og samme pasient. Dermed må legen prøve seg fram for å finne rett medisin. Det fører til at mange får medisiner som ikke virker, og som derfor bare fører til bivirkninger.
Vil finne ut hvordan kreftcellene reagerer
–Målet er selvsagt å kurere beinmargskreft, men i mitt forskningsprosjekt er det første målet at pasienter skal slippe bivirkninger av medisiner som ikke virker, og at medisinene skal gjøre de friske lengre.
Derfor vil hun finne ut hva som er karakteristisk for de cellene som ikke responderer når pasienten får medisin, hva som gjør at kreftcellene blir resistente og hvordan de unngår å bli påvirket av medisin.
Les også: Anita Landrø fra Trondheim vil at kreftpasienter skal få personlig tilpasset behandling.
Hun lurer på hva cellene har gjort for å bli resistente, og om det er genetisk.
Derfor vil hun lese av DNA i kreftcellene. Slik håper hun å finne svar på hvilken medisin som hjelper mot de ulike kreftcellene, og hun tror det vil være mulig å forutsi hvilke pasienter som vil respondere på ulike typer behandling.
–Dette er et bidrag til å kunne kurere beinmargskreft, sier Kristine Misund.
Støtten fra Kreftforeningen helt avgjørende
–Pengene fra Kreftforeningen er helt sentral i finansieringen av kreftforskningen, sier professor Magne Børset. Han er leder for institutt for kreftforskning og molekylær medisin ved NTNU. Kreftforeningen er sammen med Forskningsrådet og Helse Midt-Norge den viktigste finansieringskilden til forskningen på instituttet hans.
I år som i fjor får midt-norske forskere omlag ti prosent av pengene.
–Dette er bedre enn for et par år siden, men vi burde ha ambisjon om å få 20% av de totale forskningsmidlene fra Kreftforeningen, sier Børset. Han understreker at dette ikke er noen kritikk mot foreningen. Tildelingen blir, etter hans syn, gjort på en veldig skikkelig måte.
–Støtten fra Kreftforeningen er helt avgjørende for å holde et høyt nivå på forskningen vår, sier han.
Les også: Kurerte Margit Sandemos venn for kreft
