Jule- og nyttårsfeiring vil koste 11 600 kroner

Forbrukere i Norge vil i år bruke sju prosent mer på julegaver, mat, pynt og fjas enn de gjorde i fjor.

Forbrukere i Norge planlegger å bruke mer på julehandel i år enn de gjorde i fjor.Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix

Saken oppdateres.

Ifølge en fersk undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI for DNB planlegger nordmenn i aldersgruppen over 18 år å bruke 46,3 milliarder kroner til sammen på jule- og nyttårsfeiringen. Fordelt på ulike poster planlegger folk å bruke mer enn før på det meste som har med julemåneden å gjøre, bortsett fra klær og sko til seg selv. Også nyttårsfeiringen skal vi bruke litt mindre på enn før.

- Vi har hatt lav rente og god lønnsvekst i flere år, og samtidig spart mer enn vi har brukt. Men i jula åpner vi lommebøkene, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB til NTB.

Blar opp mer

Undersøkelsen sammenligner hva folk planla å bruke i fjor, hva de faktisk brukte til slutt og hva de planlegger å bruke i år. Tallene viser at folk gjerne bruker mer enn de hadde tenkt når de først begynner å handle inn. Mange er også klar over sin tendens til å sprenge budsjettet: Nesten 40 prosent av de spurte er enig eller delvis enig i at de ender opp med å kjøpe dyrere julegaver enn de i utgangspunktet hadde planlagt.

Når det gjelder gaver bruker både menn og kvinner mest penger på partner og egne barn, men måten å handle på varierer: Menn kjøper gjerne få, men dyrere gaver. I snitt legger de ut 2.030 kroner til barna og 1.580 kroner til parteren, mens kvinner svarer at de vil bruke 1.760 kroner til barna og 1.100 kroner til kjæresten.

Arbeidsfordeling

Sandmæl i DNB funderer på om menn bruker mer på partneren sin som en slags kompensasjon for mindre innsats i julestria.

I undersøkelsen ble folk spurt hvem som har hovedansvaret for julehandelen, og her sier 65 prosent av kvinnene at det er dem som holder roret der. Rundt 33 prosent av kvinnene sier ansvaret er delt, mens kun 1 prosent av kvinnene sier mannen har tatt hovedbyrden. Menn har en litt annen oppfatning: 42 prosent av dem mener at kvinnen i huset har hovedansvar, over halvparten mener de gjør like mye, mens 4 prosent av mennene tar æren for at julehandelen kommer i havn.

- Det er tydeligvis en del par som ikke er enige om hvem som har hovedansvaret for julehandelen i husstanden. Vi ser at andelen som sier at begge har like mye ansvar, er større jo yngre man er. Så likestillingen er kommet lenger blant de yngre enn de eldre, sier Sandmæl.

Sett opp budsjett

Forbruksøkonomen anbefaler uansett å ha mest mulig kontroll over pengebruken og arbeidsoppgavene. Hun påpeker at bare 5 prosent har satt opp et budsjett for julen:

- Lag en gaveliste allerede nå. Hvem skal du kjøpe til, og hva skal du handle inn. Det er mye som skal gjøres, og for å delegere ansvar kan det være lurt å skrive opp hva som skal gjøres og hvem som skal gjøre hva. Julekort skal skrives og sendes, julekalender skal lages, julegaver skal handles inn, huset skal pyntes, julemat skal kjøpes og lages, kaker skal bakes, det skal arrangeres juleverksted med barna, lages grøt på lillejulaften og for all del: ikke glem marsipangrisen og at juletre skal kjøpes og pyntes. Og har barna vokst ut av penklærne, må eventuelt sko og klær kjøpes inn. Listen er lang.

§
Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå