Januarregn på Svalbard skapte problemer

Den usedvanlig varme vinteren på Svalbard i 2012 førte til rekordregn, skred og uvanlige isforhold. En ny tverrfaglig rapport tar for seg hvordan ekstremværet virket inn på både dyr og mennesker, miljø og infrastruktur.

Ekstremværet førte til næringsmangel for dyreartene på Svalbard, blant annet for reinen. 

Saken oppdateres.

Den siste uka i januar 2012 slo et voldsomt uvær til på Svalbard. Innbyggerne i Longyearbyen husker det som uka da værgudene slo til for fullt. Temperaturen nådde nesten åtte grader midt i mørketida når gjennomsnittstemperaturen normalt ligger på -15 grader.

Det regnet mye, og sørpeskred fra fjellene rundt Longyearbyen dekket veier og tok ut en stor gangbro. Snødekte gater og tundra ble forvandlet til isete, regndekte skøytebaner som ikke engang snøscootere kunne takle. Flyvninger ble kansellert, flyplassen stengt, og bare det å komme seg rundt i byen var vanskelig.

Situasjonen var like vanskelig på den arktiske tundraen. Regn smeltet med seg snømassene ned til bakkeoverflaten, hvor alt vannet frøs til stålis. Det gjorde det umulig for beitende reinsdyr å få tak i maten. Ekstrem varme og regnet påvirket også permafrosten.

En unik mulighet

Ekstremværet ga også en tverrfaglig gruppe forskere en sjanse til å studere fenomenet og lære av det. Denne gruppen besto av alt fra klimaforskere til biologer, geofysikere og bygningsingeniører.

Den tverrfaglige rapporten, «Warmer and wetter winters: characteristics and implications of an extreme weather event in the High Arctic», ble publisert i Environmental Research Letters 20. november.

– Vi hadde en unik mulighet til å dokumentere det som skjedde, sier Brage Bremset Hansen, førsteforfatter på rapporten, og medforfatter Øystein Varpe til gemini.no.

– Dette var bare én hendelse. Men det var en ekstremhendelse. Siden vi hadde kontakter innenfor flere fagfelt, kunne vi samle informasjonen fra alle disse feltene til en helhet. Det er ganske sjeldent.

Hansen er biolog ved NTNU og Centre for Biodiversity Dynamics. Varpe er førsteamanuensis ved Universitetssenteret på Svalbard og forsker ved Akvaplan-niva.

Arktis stadig våtere

Medforfatter Ketil Isaksen, som er klimaforsker ved Meteorologisk institutt, sier at slikt ekstremvær bare hender hvert 500. år. Dermed er sannsynligheten for at det skjer i løpet av ett år bare 0,2 prosent. Samtidig sier meteorologer at Svalbard har hatt den største temperaturøkningen i Europa de siste tre tiårene.

Ingen kan si sikkert at hendelsen skyldes global oppvarming. Men nesten alle klimastudier viser at Arktis, inkludert Svalbard, vil bli stadig varmere og våtere i tida fremover.

– Vi regner med at sannsynligheten for at dette skjer i framtida øker, sier Isaksen.

Reinsdyras dødelighet går opp

Som biolog er Hansen svært interessert i hvordan ekstremvær påvirker dyrelivet.

Bare fire arter av virveldyr overvintrer på Svalbard-tundraen. De er den ville svalbardreinen (Rangifer tarandus platyrhynchus), svalbardrypa (Lagopus muta hyperborea), østmarkmusa (Microtus levis) og fjellreven (Vulpes lagopus).

Hansen og hans kolleger sammenlignet sommerbestanden av rein i 2012 med året før. De fant at antallet reinkadavre i noen bestander var blant de høyeste som noensinne var målt.

Men det kunne ha vært verre, mener han. Delvis fordi de siste årenes økning i sommertemperaturer generelt har gitt bedre beitevilkår for svalbardreinen i mange områder.

– Det var ikke sånn at det lå døde reinsdyr overalt på tundraen. Hvis dette hadde skjedd på 1980-tallet, da plantevekstsesongen var kaldere og kortere, kunne det ha vært mye verre. Dyrene hadde også en fin vinter fram til ekstremværet satte inn.

Forskere fra flere fagfelt

Hansen og kollegaene hans har tidligere publisert forskning på det overvintrende dyresamfunnet på Svalbard. Den tyder på at slike ekstreme hendelser kan påvirke alle arter.

Men det som gjør de nye funnene spesielle er samarbeidet mellom folk fra ulike fagfelt. Det gjorde forskerne i stand til å sette sammen et bilde av det som skjedde på Svalbard fra mange synsvinkler, og se på hvordan hendelsen påvirket folk både i Longyearbyen og i Ny-Ålesund, der vinterbefolkningen bare er på rundt 30 personer.

I Ny-Ålesund regnet det for eksempel nesten 100 mm i løpet av én dag. Dette tilsvarer en fjerdedel av årsnormalen og ville vært mer typisk for Bergen.

Isaksen dokumenterte en signifikant økning i bakketemperaturen i permafrosten så dypt som fem meter under overflaten som følge av det varme og våte været. Denne temperaturøkningen kom på toppen av et tiår med langt større oppvarming av permafrosten på Svalbard enn før, sier forskerne.

Permafrost er den permanent frosne delen under bakken. På den nordlige halvkule finner vi permafrost under omtrent 25 prosent (23 millioner km²) av landjorda.

Nedgang i turismen

For innbyggerne på Svalbard var det betydelige samfunnsøkonomiske etterdønninger. Under og etter hendelsen var det vanskelig å bruke snøscooter på tundraen på grunn av det tykke islaget.

– Dette islaget var i gjennomsnitt mer enn 15 centimeter tykt i enkelte områder. Det dekket tundraen lenge etter at ekstremværet var over, sier Jack Kohler, seniorforsker og glasiolog ved Norsk polarinstitutt.

– Vinterregnet gjorde at det dannet seg is på bakken. Denne isen holdt stand gjennom hele smeltesesongen. Regnet var selvsagt en spesiell situasjon, men det var isen som gjorde dette ekstra spesielt.

Resultatet var en nedgang i turisme resten av vinteren. Det gjaldt spesielt for aktiviteter som guidete snøscooterturer og hundesledeturer. Turvirksomheten med snøscootere falt med 28 prosent i forhold til vinteren før, og var den laveste registrerte siden 2001, da årlige registreringer begynte.

Forskerne mener hendelsen også virket inn på hotellovernattinger og andre turistaktiviteter.

Fortsetter forskningen med «Vinterregn»

Ekstremværet avdekket også sårbarheten i byens infrastruktur når sørpeskred inntreffer. Et stort skred i juni 1953 ødela byens sykehus og andre bygninger, og drepte tre personer. Siden den gang har mange bygninger fortsatt blitt konstruert uten hensyn til en potensiell skredrisiko.

Hvis temperaturen på Svalbard fortsetter å øke, vil sannsynligheten for alvorlige hendelser i forbindelse med skred bare øke, mener Hansen og kollegaene hans.

Forskerne fortsetter å undersøke konsekvensene av et varmere Arktis gjennom et forskningsprosjekt kalt Vinterregn. Forskerne er nå spesielt interessert i om planter kan tåle å bli helt dekket av is i flere måneder.

Lers flere artikler på gemini.no

Den kortbeinte og kompakte svalbardreinen pleier vanligvis å skape bort snø med klovene for å komme ned til matfatet. 

Den kortbeinte og kompakte svalbardreinen pleier vanligvis å skape bort snø med klovene for å komme ned til matfatet. 

Svalbard opplevde en sterk nedgang i turisme resten av vinteren 2012. Det gjaldt spesielt for aktiviteter som guidede snøscooterturer og hundesledeturer. 

Svalbard opplevde en sterk nedgang i turisme resten av vinteren 2012. Det gjaldt spesielt for aktiviteter som guidede snøscooterturer og hundesledeturer. 

På forsiden nå