Fjellrev kan få radiosendere operert inn i magen

Direktoratet for naturforvaltning (DN) har søkt Forsøksdyrutvalget om å få merke inntil 75 fjellrever med omstridte bukhulesendere. Dyrevernere reagerer skarpt.

Saken oppdateres.

DN viser i søknaden til at det er igangsatt omfattende tiltak for å redde fjellreven fra utryddelse og å bevare den i norsk fauna på lang sikt. Et av tiltakene er avl av fjellrev i en avlsstasjon i Oppdal. Ifølge DN vil det være behov for langsiktig oppfølging av fjellrevvalper som settes ut i naturen fra denne stasjonen.

Det søkes derfor om å få merke inntil 75 fjellrever med såkalte bukhulesendere som gjør det mulig å finne revene igjen. Senderne vil primært bli operert inn i hunndyr og programmert slik at de bare sender i forplantningstiden og gir fra seg signal hvis reven dør.

Hensikten er å gi forskere og forvaltning mulighet til å følge revene gjennom flere år og blant annet kontrollere om de forplanter seg.

Fjellrevene som hittil er blitt satt ut fra avlsstasjonen i Oppdal har vært utstyrt med halsbåndsendere, men nå ønsker altså DN å bruke bukhulesendere i stedet. Ifølge referatet fra et møte i august i fjor mellom DN og Mattilsynet (som Forsøksdyrutvalget er en del av) ønsker DN «en merking som ikke er synlig for folk, for å unngå å påvirke folks holdninger til dyra».

Hårreisende og forkastelig

– Dette er en både hårreisende og forkastelig argumentasjon, sier vitenskapelig rådgiver Anton Krag i Dyrevernalliansen til Adresseavisen.

Alliansen reagerer skarpt på DNs ønske om å få bruke bukhulesendere:

– Dersom bruk av radiosendere er noe som folk helst ikke skal vite om fordi det virker støtende eller er noe som ikke tåler dagens lys, bør man selvsagt la det være, fremholder Krag.

– Men hvordan skal man kunne følge dyrene uten bruk av sendere?

– Man kan bruke DNA-analyser fra avføring og hår. Dette er en metode som brukes på bjørn med gode resultater. Når DN ikke ønsker dette på fjellrev, er det så vidt vi forstår fordi metoden er upraktisk i forhold til ressursbruk. Dersom man absolutt må bruke radiosendere bør halsbåndsendere brukes. Vi er ikke positive til disse heller, men de er likevel mer skånsomme enn sendere i bukhulen på dyrene, sier Krag.

«Fare for lidelser»

Motstand mot bruk av bukhulesendere er ellers noe Dyrevernalliansen på ingen måte er alene om. Det veterinærmedisinske rettsråd uttalte allerede i 1997 – rett nok i forbindelse med merking av store rovdyr – at metoden «vil medføre fare for at dyrene utsettes for unødig lidelse». Statens dyrehelsetilsyn (som nå er en del av Mattilsynet) sluttet seg til dette synet og uttalte i 2002 at «operativt inngrep med plassering av radiosendere i bukhulen på viltlevende pattedyr påfører utvilsomt dyra stress, smerte og fare for lidelser».

Dyrehelsetilsynet mente derfor at slike inngrep ikke kan forsvares som ledd i ordinær forvaltning. Overlege Hans J. Engan, som har arbeidet i mer enn 30 år med bukdiagnostikk hos mennesker, fremholder at organismen reagerer omtrent likt hos både mennesker og dyr og at fremmedlegemer i bukhulen over tid fører til komplikasjoner, deriblant kroniske smerter, byller, væskeansamlinger m.m.

Engan har i en artikkel om temaet vist til at ved merking av jerv med bukhulesendere døde tre tisper innen et døgn etter inngrepet. I tillegg ble en tispe funnet død 18 dager senere med opprevet operasjonssår. «Til og med slike uomtvistelige bevis for at metoden i sin helhet er klanderverdig, er blitt forsøkt bagatellisert av forskerne,» skriver Engan.

Lite gjennomtenkt

– Fjellrevbestanden i Skandinavia er på et lavmål og kan bli helt borte. Tiltak er iverksatt for å unngå dette, men så risikerer man altså paradoksalt nok at dyrene som blir avlet frem og satt ut vil dø fordi de får radiosendere operert inn i bukhulen. Dette virker lite gjennomtenkt, både vitenskapelig, etisk og fra et forvaltningsmessig ståsted, sier Anton Krag.

Forsøksdyrutvalget behandlet søknaden fra DN den 22. april, men Gunvor Knudsen i utvalgets sekretariat vil ikke fortelle Adresseavisen utvalgets vedtak før svaret er mottatt av DN.

– Vi gjør regning med at DN vil ha fått svaret onsdag 30. april og avisen kan ringe meg da, sa Knudsen på vår henvendelse i går. Forsøksdyrutvalget har imidlertid tidligere stanset merking med bukhulesendere som Norsk institutt for naturforskning drev med på jerv og har varslet en restriktiv holdning til bruken av slike sendere. «Forsøksdyrutvalget vil være meget restriktive med å innvilge søknader om bruk av buksendere. Det må foreligge tungtveiende vitenskapelige grunner for at utvalget vil tillate slik bruk,» heter det på utvalgets nettside.

Seksjonssjef Terje Bø i DN sier i en kommentar at DN ikke har noen indikasjoner som tyder på at bruk av buksendere er dyrevernmessig mer komplisert enn bruk av andre radiosendere på dyr. Ifølge Bø er skepsisen mot slike sendere sterkt overdrevet, men dersom Forsøksdyrutvalget sier nei vil DN selvsagt bøye seg for det.

På forsiden nå