Unge Høyre vant imidlertid frem med forslaget om å øke lærlingetilskuddet slik at det tilsvarer kostnaden av en skoleplass.
Det var leder av utdanningskomiteen i Sør-Trøndelag fylke, Henrik Kierulf, som i adressa.no i går lanserte forslaget om å redusere antall år på enkelte yrkesfag, slik at noen elever kunne komme raskere ut i arbeidslivet. I forkant av Høyres landsmøte lå det en mengde forslag om styrking av yrkesfag fra 12 fylkeslag, men dette forslaget fra Sør-Trøndelag var det mest omstridte. I debatten mente flere at en slik ordning var for risikabel fordi så mange elever i slike hurtigløp stryker og at det kan bli en frafallsfelle. Forslaget endte med å bli strøket.
Overrasket over tapet
–Jeg er overrasket over at flertallet på landsmøtet ikke ville si noe om lengden på yrkesfagløpet i denne omgang. Flertallet valgte å konsentrere seg om innholdet i dagens modell, som selvsagt er svært viktig. Debatten og yrkesfagløpenes lengde vil nok Høyre komme til å ta etterhvert, kommenterer Henrik Kierulf og fortsetter:
–Jeg sitter selv i Høyres kunnskapsutvalg som ledes av Kristin Vinje, og vil ta saken om lengden på yrkesfagløpet videre der.
Kierulf er imidlertid veldig fornøyd med gjennomslag for mere praksisretting og tettere kobling mellom skole og bedrift gjennom hele yrkesfagløpet. Også at man sier at man skal styrke hospiteringsordninger for yrkesfaglærere ute i bedrift og at offentlig sektor skal ta større ansvar for å etablere læreplasser i egen virksomhet.
Økt lærlingetilskudd
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen varslet i fjor at regjeringen er i gang med et yrkesfagløft. Men det var altså så mange som 12 fylkeslag som ønsket en rekke endringer og en lang resolusjon ble vedtatt.
Unge Høyres sentralstyremedlem, Mari Holm Lønseth fra Sør-Trøndelag, frontet forslaget om å øke lærlingetilskuddet. Hun er svært fornøyd med gjennomslag.
–Dette betyr at flere ungdommer får fullført utdannelsen sin. Men nå må vi selvfølgelig følge opp at regjeringen faktisk leverer på dette, understreker hun.
Resolusjonen som ble vedtatt er to og en halv side lang. Der går det frem at undervisningen må bli mer praktisk rettet, og skolene bør utarbeide samarbeidskontrakter med bedrifter og institusjoner. Slik skal elever sikres relevant praksis også de første to årene av utdanningen. Kommuner og fylkeskommuner skal ta større ansvar for å fremskaffe lærlingplasser.
Høyre mener man i større grad må inkludere næringslivet i skolen slik at elevene får et best mulig innblikk i hvordan yrket man utdanner seg til faktisk er.
Derfor bør elevene få større muligheter for utplassering i relevante og lokale bedrifter og offentlig virksomheter. Økt tilbud om sommerskole, læreplasser i utlandet og mulighet for å få fagbrev og fagprøver på engelsk er andre forslag som Høyre går inn for.