Stortinget fjerner juryen fra rettssalen

Flertallet på Stortinget ber Regjeringen om å oppheve juryordningen og erstatte den med meddomsrett for å styrke rettssikkerheten.

- Et av hovedformålene ved å oppheve juryordningen og erstatte den med meddomsrett er å styrke rettsikkerheten, sier Kjell Ingolf Ropstad (t.v.) (KrF), Peter Frølich (Høyre) og Ulf Leirstein (Frp). Nå danner de et klart flertall sammen med Arbeiderpartiet og opphever juryordningen som har eksistert siden 1887. 

Saken oppdateres.

Frp har snudd i spørsmålet om juryordningen, skriver Aftenposten. Sammen med Høyre, KrF og Arbeiderpartiet vil de nå avvikle en av de eldste ordningene i norsk rettshistorie.

Dermed går det mot den den definitive slutten for den nesten 130 år gamle juryordningen i norske rettssaler, som ble innført i det norske lovverket så langt tilbake som i 1887.

Setter punktum for debatten

Siden "Juryutvalget" i 2011 leverte sin utredning til daværende justisminister Knut Storberget (Ap), har den omstridte ordningen blitt kraftig debattert.

Nå setter flertallet i justiskomiteen på Stortinget punktum for debatten.

De to regjeringspartiene Høyre og Frp ber sammen med KrF regjeringen fremme et forslag om å oppheve juryordningen og erstatte den med meddomsrett i alle bevissaker i lagmannsretten.

Kan være på plass i 2016

Hovedformålet med endringen er å styrke rettssikkerheten.

- En forutsetning for at vi støtter meddomsrett er at rettens avgjørelser skal begrunnes. Det vil være det viktigste tiltaket på mange år for å bedre rettssikkerheten. Det er viktig for en eventuell ankesak at man vet hvorfor man er dømt eller frikjent, sier Ulf Leirstein, medlem av justiskomiteen på Stortinget for Fremskrittspartiet.

De tre partiene mener det er realistisk å anta at den nye ordningen kan være på plass allerede fra sommeren 2016 og definitivt i inneværende stortingsperiode.

Begrunner ikke avgjørelsen

I de mest alvorlige straffesakene i lagmannsretten avgjør en jury av norske kvinner og menn i dag kun skyldspørsmålet (se faktaboks).

Dette gjør de alene ved anonym votering uten innblanding fra fagdommerne. Juryen begrunner ikke hvorfor de mener noen er skyldige eller uskyldige.

Fagdommerne kan sette juryens kjennelse til side og saken vil da bli behandlet på nytt i en meddomsrett med tre fagdommere og fire lekdommere.

Vært flertall lenge

Høyre og KrF har jobbet for en endring og i fjor flagget også Hadia Tajik, leder i justiskomiteen for Arbeiderpartiet, standpunkt da hun sa til Aftenposten at den den prinsipielle begrunnelsen for juryordningen ikke holder lenger og at ordningen har utspilt sin rolle.

På tross av flertallet og selv om en endring har vært nedfelt i regjeringsplattformen, har Høyre ikke villet røre saken så lenge regjeringspartner Frp, med justisminister Anders Anundsen i spissen, ønsket å beholde juryordningen.

Derfor snudde Frp

Men nå har Frp snudd. Slik forklarer Ulf Leirstein, medlem av justiskomiteen, snuoperasjonen.

- Det viktigste for FrP har hele tiden vært at lekfolk skal sikres betydelig innflytelse ved domsavsigelse. Når vi nå er i regjering og går sammen med KrF og Høyre, kan vi legge premissene for fremtidens meddomsrett – fremfor å risikere å få et vedtak om dette uten at vi har hatt påvirkning, sier Leistein, og legger til.

- Tidligere regjering klarte aldri å lande denne saken så vi ønsker å vise handlekraft og reformere også på dette området.

- Historisk og etterlengtet

Peter Frølich, medlem av justiskomiteen på Stortinget for Høyre kaller dette en fundamental endring i det norske rettssystemet.

-Jeg mener det har en klar egenverdi at så mange partier som mulig stiller seg bak endringen. Det gir stabilitet og langsiktighet. Jeg har hatt nær og god dialog med Ulf Leirstein underveis i drøftelsene på Stortinget. Vi var enige om at endringer i juryordningen var nødvendig, og innså tidlig at standpunktene til våre to partier kunne forenes, sier Frølich.

- For KrF har dette vært et viktig rettssikkerhetsspørsmål som vi har jobbet med lenge. Det vedtaket Stortinget nå vil fatte er historisk, og etterlengtet, sier Kjell Ingolf Ropstad, andre nestleder i justiskomiteen for KrF.

- Vil styrke rettssikkerheten

De tre partiene mener dagens ordning må endres fordi den kan bidra til å svekke rettssikkerheten.

- Juryen begrunner ikke skyldspørsmålet og voteringen foregår anonymt. Begge forhold svekker den tiltaltes mulighet til kontradiksjon. Også for offer er det viktig å se begrunnelsen, sier Ropstad

- Vi vet også at veldig mange av juryens avgjørelse settes til side av fagdommerne, noe som medfører at saken må behandles på ny av meddomsrett. Det viser at også i dag er meddomsrett garantien for forsvarlig saksbehandling i retten, mener KrF-politikeren.

De tre partiene mener en meddomsrett vil føre til en enhetlig behandling av alle ankesaker i lagmannsretten hvor bevisdømmelsen under skyldspørsmålet skal prøves.

Fortsatt flertall av lekdommere

For å sikre at lekmannselementet fortsatt blir godt ivaretatt vil de tre partiene opprettholde ordningen med at flertallet av dommerne ved meddomsrett i lagmannsretten skal være lekdommere.

- Vi viderefører grunnprinsippet om at lekfolk skal være i flertall over fagdommere i straffesaker, og det er det sentrale. Dommerne vil nå inngå i et kollegium med lekfolkene, fremfor å være strengt adskilt fra hverandre, sier Frølich.

- Det vil etter vår oppfatning gi økt rettssikkerhet, fordi dommerne i større grad kan gi juridisk veiledning i mange vanskelige spørsmål, sier Høyre-politikeren.

- Kan påvirke fagdommerne

I fjor skrev Aftenposten at fagdommere overprøver juryen oftere enn før. Høyre, Frp og KrF mener det er viktig at lekdommere ikke føler seg overkjørt av fagdommere.

- Vil ikke en slik ordning kunne føre til at fagdommerne i for stor grad kan påvirke lekdommernes beslutning, Ropstad? 

- Det er ikke empirisk grunnlag som tilsier at lekdommere føler seg overkjørt av fagdommere, mens det derimot foreligger forskning som påpeker at jurymedlemmer opplever å bli overkjørt av andre jurymedlemmer. Meddomsrett, i motsetning til juryordning, gir dessuten lekdommerne mulighet til å påvirke fagdommernes tankegang og vurderinger. Lekdommernes stilling, og dermed også lekmannselementet, blir styrket ved meddomsrett, mener KrF-politikeren.

Ikke kostnadskrevende

De to regjeringspartiene og KrF mener lovendringen vil føre til et mer effektivt system og bedre utnyttelse av domstolens ressurser og hevder en endring ikke vil kreve store omkostninger fordi systemet er kjent for både dommere og saksbehandlere.

Frølich er enig med Ropstad og Leirstein at juryordningen vil bli avviklet denne stortingsperioden.

- Rom ble ikke bygget på en dag, og vi endrer heller ikke jurysystemet på et blunk. Det er mange ulike modeller som skal vurderes, så vi vil gi regjeringen den tiden som trengs for å gjøre dette grundig, sier han.

Arbeiderpartiet støtter avviklingen

Lene Vågslid, medlem i justiskomiteen for Arbeiderpartiet og saksordfører for saken, sier Arbeiderpartiet støtter avviklingen av juryordningen.

- Vi er glade for at FrP har snudd i saken, slik at det nå er et bredt politisk flertall for å avvikle juryordningen i Stortinget. Vi håper avviklingen kan skje så raskt som mulig, sier Vågslid.

Hun mener den største svakheten med dagens juryordning ligger i mangelen på begrunnelse.

- Det innebærer at de aller mest alvorlige sakene avgjøres uten den garantien for saklighet og etterprøvbarhet som en begrunnelse vil gi. Får du avslag på søknad om oppføring av garasje får du en begrunnelse. Blir du dømt til lovens strengeste straff, får du det ikke. Det er uholdbart og må endres., sier hun.

- Jeg mener dagens juryordning byr på grunnleggende og betenkelige mangler knytta til åpenhet, etterprøvbarhet og rettssikkerhet, sier Vågslid.

Forsvarergruppen sterkt kritisk

Den erfarne forsvarsadvokaten Frode Sulland, som også leder Forsvarergruppen i Advokatforeningen, mener det vil være et stort tap for rettssikkerheten i Norge at juryen fjernes.

- Med all vår felles erfaring fra alvorlige straffesaker har vi alltid sett juryen som den ordning som sikrer oss best mot uriktige domfellelser og det er det viktigste kriterium på rettssikkerhet, sier Sulland.

- Som lagmann Anders Bøhn har fremholdt stiller juryen gjennomgående strengere krav til bevisene enn fagdommerne. Vår erfaring støttes her også av statistikken for fagdommeres mange tilsidesettelser av juryens frifinnelser, sier Sulland.

- Fagdommerene i førersetet

Sulland mener felles drøftelser og votering mellom fagdommere og legdommere utvilsomt vil plassere fagdommerne i førersetet.

- Det er de som behersker denne arenaen; det er de som behersker loven, det juridiske språket og har trening i slik argumentasjon. Fagdommerne vil, enten de vil eller ikke, automatisk ha en autoritet og respekt som vil kunne påvirke forhandlingene og resultatet i deres retning.

Meddomsrett
  • Er den sammensetningen som brukes i de aller fleste straffesaker.
  • I en tingrett består meddomsrettene oftest av én fagdommer og to legdommere.
  • I lagmannsretten består en meddomsrett oftest av tre fagdommere og fire legdommere.
  • Fagdommerne og legdommerne drøfter, avgjør og begrunner skyldspørsmålet sammen.
  • Det skal alltid være flertall av legdommere.
Juryordningen
  • Ankesaker der tiltalen har en strafferamme på mer enn seks års fengsel skal i dag behandles med jury.
  • Juryen avgjør skyldspørsmålet alene, uten diskusjon med fagdommerne.
  • Juryen begrunner ikke sitt svar.
  • Svarer juryen «skyldig», kan fagdommerne sette kjennelsen til side om de mener det ikke er ført tilstrekkelig bevis for dette.
  • Svarer juryen «ikke skyldig», kan fagdommerne sette kjennelsen til side om de enstemmig mener tiltalte utvilsomt er skyldig.
  • Settes en jurykjennelse til side, skal saken behandles på nytt i såkalt meddomsrett.
På forsiden nå