- Mer å gjøre med Toyota enn humanistisk psykiatri

Leger, akademikere og Mental Helse Norge reagerer på Erna Solbergs «pakkeforløp for psykisk helse».

- Det er betenkelig å fremstille et såpass radikalt grep som noe ensidig positivt, sier lege Henrik Vogt (t.h.) om innføringen av pakkeforløp innen psykisk helsevern. Han får støtte fra fastlege Andreas Saxlund Pahle og sentralstyremedlem Ragna Vorkinnslien i Mental Helse Ungdom.  Foto: MONTASJE

Saken oppdateres.

I fredagens utgave av Adresseavisen snakker statsminister Erna Solberg om nyvinningen «pakkeforløp for psykisk helse».

Et pakkeforløp omtales som en nasjonal standard for hvor lang tid de ulike elementene i et behandlingsforløp skal ta. Regjeringens mål er et forutsigbart behandlingsforløp, hvor det blant annet skal kortes ned på ventetid ved utredning og behandling.

Men ikke alle mener at statsministeren treffer planken:

- Hun bruker en logikk som er hentet fra industrien. Tankegodsmessig har dette mer å gjøre med taylorisme, Toyotas LEAN-filosofi og såkalt scientific management enn humanistisk psykiatri, mener Henrik Vogt, som er lege og stipendiat ved allmennmedisinsk forskningsenhet ved NTNU.

LES OGSÅ: Høyre vil innføre tidsfrister inne psykisk helse

- Handler om effektivitet

Sammen med fastlege Andreas Saxlund Pahle hadde han fredag et innlegg på trykk i Morgenbladet med tittelen «Likeverd på samlebånd» (ekstern lenke), som tar et oppgjør med de blåblås pakkeforløp-tankegang.

- Det var egentlig i USA at dette startet, der man har et industrielt helsevesen med stadig flere pasienter. Psykiatrien der har definert stadig flere som syke, og man har begrensede midler. Det er kostnader og effektivitet dette egentlig handler om, sier Vogt, og fortsetter:

- Psykisk helsevern må ha et rammeverk som tar høyde for hvordan mennesker faktisk er. Jo, vi fagfolk må gjøre en del forenklinger, blant annet stille diagnoser. Men det å se på sykdom som en størrelse eller en ting, og behandle folk etter et gjennomsnitt, er noe annet. Pakkeforløpene forsøker å standardisere behandlingen på et samlebånd. Psykiske lidelser hos folk er ikke nødvendigvis noe ensartet.

Han får støtte fra medforfatter Andreas Saxlund Pahle, som er fastlege med praksis i Oslo.

LES OGSÅ: Psykisk helse - en tydelig utfordring for helsevesenet

«Veldig vilkårlig»

- Solberg og Høie snakker om psykiske lidelser som om det kan reduseres til en enkelt ting. Det blir som reparasjonen av en bil, hvor man bytter ut den delen som er ødelagt. Det er en tankemåte som gir grunn til bekymring, fordi det overforenkler psykisk sykdom - mennesker er ikke biler, sier Pahle Saxlund.

Statsministeren innførte pakkeforløp ved kreftbehandling ved årsskiftet, og sier at dette har vært en suksess. Åtte av ti har fått redusert ventetid. Men dette sier ikke nødvendigvis noe om kvaliteten på behandlingen, innvender fastlegen.

Han mener det også er bekymringsverdig at en så stor endring gjøres uten at det finnes noen ordentlig evaluering av tiltaket i Danmark, som regjeringen henter inspirasjon fra.

Danmark: 59 timer

- Sykdom handler ikke bare om diagnose, men også hvordan man forholder seg til denne diagnosen. Da er man avhengig av å se hele mennesker og ikke bare gjennomsnittspasienter. Og selv om ikke alt i en terapi kan telles og kvantifiseres, er ikke det et argument for at terapien ikke fungerer. En god terapeut finner pasientens egne ressurser og hjelper den ut av sykdommen. Det er for eksempel mange veier inn i en depresjon, men også mange veier ut, sier han.

I Danmark har innføringen av pakkeforløp for psykisk helse kommet langt. For eksempel er pakkeforløpet for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse standardisert til 59 timer. Et standardsett med terapitimer virker både «veldig produksjonsmessig og veldig vilkårlig», mener Saxlund Pahle.

LES MER: Her ser du alle pakkeforløpene innen psykiatrien i Danmark (ekstern lenke)

Mental Helse: Skeptisk

Også sentralstyremedlem Ragna Vorkinnslien i Mental Helse Ungdom er skeptisk til Solberg og Høies innføring av pakkeforløp.

- Vi har sett resultater fra kreftomsorgen, som viser kortere ventetid, raskere oppfølging og behandling. Innen psykisk helse viser resultater fra Danmark at behandlingen av lettere og moderate psykiske plager kan ha god effekt med pakkeforløp. Men vi er skeptisk til at man mister den individuelle tilpasningen i behandlingen, sier Vorkinnslien, og fortsetter:

- Det er nødvendig at behandleren underveis kan ha frihet til individuelle tilpasninger. Vi er redd for at man får x antall timer dersom man har en spesiell diagnose. Innen psykiatrien må man se på den enkeltes behov og plager. Det er ikke engang sikkert at om man har en lett psykisk sykdom, så skal man få litt behandling.

Artikkelforfatterne Vogt og Saxlund Pahle mener det er viktig å stille spørsmål ved om intensjonen ved pakkeforløp er mer effektivitet eller pasientens beste.

- Men kan ikke et effektivt behandlingsløp også være bra for pasienten?

- Naturligvis. Jeg jobber selv med kognitiv adferdsterapi, og tre til fem timer er ganske effektivt for mange. Men det er ikke det samme som at alle kan passe inn i den rammen. Noen trenger mer tid, og noen trenger andre terapiformer, sier Saxlund Pahle.

LES OGSÅ: Innrømmer at de ikke innfrir på psykiatri

Pakkeforløp
  • Omtales som en nasjonal standard for hvor lang tid de ulike elementene i et behandlingsforløp skal ta.
  • Det er allerede vedtatt pakkeforløp for 14 ulike kreftbehandlinger, og regjeringen har varslet at ordningen skal utvides til 28.
  • Målet er at pasientene skal få et mer forutsigbart og helhetlig behandlingsforløp, hvor det er klare regler for fremdrift.
  • Det skal kortes ned på unødvendig ventetid ved utredning og behandling. Målet er også å hindre at pasienter «forsvinner i systemet».
  • Pasienten får en fast kontaktperson gjennom hele behandlingsløpet. I begynnelsen av august varslet regjeringen at den også vil innføre pakkeforløp innen psykisk helsevern.
Sentralstyremedlem Ragna Vorkinnslien i Mental Helse Ungdom frykter at man mister den individuelle tilpasningen i behandlingen gjennom pakkeløp. Vorkinnslien er også andrekandidat for Rødt i kommunevalget. 
        
            (Foto: GLEN MUSK)

Sentralstyremedlem Ragna Vorkinnslien i Mental Helse Ungdom frykter at man mister den individuelle tilpasningen i behandlingen gjennom pakkeløp. Vorkinnslien er også andrekandidat for Rødt i kommunevalget.  Foto: GLEN MUSK

På forsiden nå