- Det er i strid med barnekonvensjonen å frata barnet retten til å bli hørt fordi man ikke tror høringen vil bringe nye momenter inn i saken, sier Elisabeth Gording Stang, som er forsker på barnerett til Adresseavisen i dag.

Hun mener også at Justisdepartementet har lagt opp til et mulig grunnlovsbrudd fordi UNE kan si nei til at barna får snakke med nemndene som avgjør deres skjebne.

Les også: Overdreven tvangsbruk i barnevernet

Les også: Lengeværende asylbarn returneres til asylmottak

Det er politisk bestemt, i følge UNE

UNEs assisterende direktør, Ketil Larsen, sier regelverket ikke pålegger UNE å høre barna direkte. I en e-post skriver han:

"Vi er helt enige i at barn har en rett til å bli hørt. Derfor blir også alle barn hørt før vi treffer vedtak. Men vi følger altså et politisk bestemt regelverk, der det fremgår at barn kan høres skriftlig eller muntlig, direkte eller indirekte, og at UNE må vurdere konkret hvordan barnet skal høres i det enkelte tilfellet. Når barn høres indirekte, har det altså vært vurdert til at det er tilstrekkelig."

- Hvis Gording Stang eventuelt mener at forskriften ikke er i tråd med barnekonvensjonen, får det stå for hennes regning, skriver Larsen.

Muligens grunnlovsstridig

Hovedregelen er at det skal foretas ny høring av barna, "med mindre dette ikke er nødvendig for forsvarlig behandling av saken eller det ikke er praktisk mulig," står i et rundskriv fra Justisdepartementet om behandlingen av sakene. Det reagerer Elisabeth Gording Stang på.

- Rundskrivet indikerer at UNE kan velge om barnet skal høres eller ikke, men UNE kan ikke frata barnet den rettigheten fordi det foreligger annen informasjon om barnet i saken, sier Stang.

- Det er på kant med barnekonvensjonen og muligens også grunnlovsstridig, sier Stang som viser til at Grunnloven står over andre rettsregler. Manglende høring av barn kan prøves opp mot Grunnloven. Paragraf 104 slår fast barns rett "til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling."

FNs barnekonvensjon

Elisabeth Gording Stang sier det er eksempler på at barn aldri blir hørt i asylsaker. Det gjelder for eksempel om barn har fylt sju år i løpet av prosessen, uten at fanges opp av systemet. Dermed frarøves barna retten til å bli hørt. Flere av de lengeværende barna, som er uttransportert, har fylt sju år siden de først kom til Norge. Likevel får de ikke snakke direkte til nemndene som avgjør deres skjebne.

- Det er brudd på artikkel 12 i FNs barnekonvensjon, sier Stang.

I flere av nemndavgjørelsene for de lengeværende barna står det at høring av barn på telefon ikke bør skje, fordi de har erfaring med at foreldre skyver barn foran seg som et ledd i en strategi for å sikre familien oppholdstillatelse.

NOAS representerer 23 av de 30 familiene som er omfattet av avtalen. Ifølge rådgiver Mari Seilskjær i NOAS, har de fleste barna ønsket å uttale seg muntlig, men ikke fått lov.

Uakseptabelt

- Det er helt uakseptabelt at UNE konkluderer med at det ikke er til barnets beste å bli hørt, når barnekonvensjonen gir dem en slik rett og barna selv har gitt uttrykk for at de ønsker å forklare seg. UNE bør heller tilpasse samtalen slik at den handler om barnas situasjon, som er det vesentlige, og ikke eventuelle tvilsomme deler av foreldrenes forklaring, sier Seilskjær.

UNE har avslått å gi innsyn i ethvert materiale om høring av barna. Det inkluderer når barna sist ble hørt og på hvilken måte de er hørt under behandlingen av omgjøringsbegjæringene.

Ingen oversikt

Assisterende direktør Ketil Larsen opplyser at UNE ikke har oversikt over hvor mange barn, som i dag er eldre en sju år, og som aldri er blitt hørt av utlendingsmyndighetene.

Advokat Arild Humlen kritiserer UNE for at barn ikke høres i ankeprosessene og mener det strider med barnekonvensjonen:

- Hvordan uttransporteringen har påvirket dem, hvordan deres nåværende livssituasjon er, hvilke relasjoner som de føler er gått tapt og hva de eventuelt savner i dag. Dette er grunnleggende avklaringer ved vektingen av "barnas beste» og bør være informasjon som hører hjemme i omgjøringssaken, sier Humlen.

Justis- og beredskapsdepartementet svarte ikke på henvendelsen om denne saken i går.