Mordersneglen stikker av

Det er ingen tvil – det er langt færre iberiaskogsnegler i år enn i fjor, iallfall på hardt rammede Østlandet. Men om det er en varig nedgang, ja det gjenstår å se.

Saken oppdateres.

Det er en av Norges fremste eksperter på denne uvelkomne, slimete innvandreren, professor Arild Andersen ved Bioforsk i Ås, som sier dette til NTB.

Merkbar nedgang

Mange lykkelige hageeiere har registrert en merkbar nedgang, og professoren bekrefter forandringen til det bedre.

– Vi har registrert en nedgang både i fjor og i år. Selv om vi mangler forskningsdata, viser tilbakemeldinger fra flere steder en klar tendens, særlig på Østlandet. Vi har hatt en nedgang de to siste år, sier Andersen.

Men han kan ikke love noen varig lykke.

Fra vått til tørt

Det uønskede krypdyret har – i motsetning til de fleste av oss ferierende tobeinte – en klar preferanse: grått og fuktig vær! Da stortrives den og formerer seg eksplosjonsartet.

– Men de to siste somrene har vært relativt tørre. Det liker ikke iberiasneglen. Da legger den færre egg og dødeligheten blir større, som i fjor, sier professoren.

Han utelukker ikke også andre årsaker til at bestanden reduseres, men foreløpig vet man for lite om krypets liv og levnet. Barfrost sist vinter kan også ha gjort innhugg i bestanden.

Eksperten vil ikke spå, men mener å ha dekning for at vi også neste år kan vente en viss reduksjon på grunn av mindre egglegging i år.

Også kommende vintertemperatur vil få innvirkning på neste års bestand: Lite snø og barfrost tar knekken på enda flere av krapylene. En mild, men snørik vinter har motsatt effekt.

Darwin i praksis

Snegleprofessoren har også registrert en annen interessant utvikling de siste par årene: Sneglene har blitt mørkere. Hva det skyldes har han ingen klare forskningsdata på. Men han heller til to mulige forklaringer:

– Den ene det faktum at når en fremmed art kommer til et nytt sted, vil den tilpasse seg og forandre seg genetisk over tid. Det er mulig at den mørke fargen «overlever» best i kaldt vær, som iberiaskogsneglen normalt ikke er vant med. Her har vi kanskje et eksempel på Darwins teori om artenes utvelgelse i praksis – den best tilpassede overlever, sier professoren begeistret.

Og det er jo en spennende teori, særlig i år da vi markerer at det er 150 år siden Charles Darwin lanserte sin revolusjonerende evolusjonsteori.

Men en annen – og mer jordnær – forklaring kan være at det faktisk har skjedd en krysning med den norske svartskogsneglen, slik at vi har fått en blanding av de to artene.

Fortsatt spredning

Arild Andersen er ikke i tvil om at den fremmede sneglearten har kommet for å bli i norsk fauna.

Arten er mest utbredt langs kysten i hele Sør-Norge og opp til Midt-Norge. Østlandet har vært hardt rammet de senere år. Jo lenger nord for Trondheim, jo mer spredt.

Det skal være funnet eksemplarer så langt nord som Tromsø, men om det er enkeltindivider som har fulgt med «import» av blomster og grønnsaker, eller en etablert bestand, foreligger det ingen sikker dokumentasjon på, mener Andersen.

– Men jeg er ikke i tvil om at den vil komme til å spre seg videre i årene som kommer, også til områder der den i dag ikke er etablert. Selv om vi nå har sett en nedgang de siste par årene, sier Arild Andersen.

 
På forsiden nå