- Døra til Norge må bli trangere

KØBENHAVN: – Antallet mennesker som kommer til Norge for å søke asyl må ned. Vi har mye å lære av hvordan danskene har gjort det.

  Foto: MARIUS SUNDE TVINNEREIM

Saken oppdateres.

– Også den norske politikken på dette området vil bli strengere de kommende årene. Det sier stortingsrepresentant Ola Borten Moe fra Senterpartiet. Som partiets ansvarlige i asyl- og integreringssaker dro han likegodt til København for å studere hvordan danskenes tøffe linje i asylpolitikken fungerer. En politikk som ble innført i 2001 da Sosialdemokratene ble kastet ut av regjeringskontorene og de borgerlige partiene slapp til. Med seg i kofferten hjem har han mange ideer han mener kan overføres til Norge.

– Det er naturlig å dra hit til Danmark for å se med egne øyne hvordan deres asyl- og integreringspolitikk egentlig virker. Vi er i ferd med å stramme inn hjemme i Norge også, den nye regjeringserklæringen er starten på det arbeidet. Det er politisk aksept for en tøffere linje hjemme også. Vi kan ikke mislykkes i dette arbeidet. I år kommer Norge til å ta imot 18500 asylsøkere – det er et altfor høyt tall. Det må ned, døra inn til Norge må bli trangere, sier Borten Moe.

3500 til Danmark

I Danmark, som må sies å ha Nordens tøffeste linje i asylpolitikken, forventer man at det kommer 3500 asylsøkere i år. I følge en rekke representanter fra dansk offentlighet, som i de siste dagene har møtt Ola Borten Moe i København, er det en klar sammenheng mellom hvor tøff asylpolitikken er, og hvor mange asylsøkere som kommer reisende. Danmarks rykte ute i verden som et land med strenge regler og knallhard effektuering av hjemsendelser, fører til at færre velger å søke lykken ved landets grenser nå enn tidligere.

– Menneskesmuglerne som sørger for at folk kommer seg til Danmark merket hurtig at vi strammet inn i 2001. Det reduserte tilstrømningen meget raskt, sier departementssjef i det danske integrasjonsministeriet, Claes Nilas.

Nilas, som administrerer den meget omstridte asylpolitikken, mener en reduksjon av antallet asylsøkere har ført til at arbeidet med å integrere de som får opphold i Danmark nå går vesentlig bedre.

Gir bedre integrering

– Vi har fortsatt problemer med kriminalitet, arbeidsledighet, folk som dropper ut av samfunnet og bor i ghettoer. Men tallene for antall yrkesaktive innvandrere, antallet som går på skole, bedrer seg stadig. Vi er simpelthen på rett vei, og tror at dette er en løsning som virker til beste for hele samfunnet, sier Nilas.

– De danske myndighetene forklarer nedgangen i antall asylsøkere med fire forhold. Signaleffekten ut i verden om at Danmark strammet inn, at de er effektive, tydelige og konsekvente i saksbehandling og hjemsendelse av de som ikke får bli, en streng familiegjenforening og lavere sosiale ytelser til asylsøkere i forhold til andre i Danmark. Jeg er skeptisk til å gi asylsøkere lavere sosialhjelpssatser, men det er viktig for oss hjemme at vi får tallene ned. På den måten kan vi, akkurat som i Danmark, få et bedre fokus på å integrere de som skal bli i landet på en bedre måte. Det klarer vi ikke i dag. I år skal 8000 mennesker få boliger i kommunene, neste år er det enda flere. Dette byr på enorme integreringsutfordringer, sier Ola Borten Moe.

I valgkampen tok Ola Borten Moe til ordet for å gjenreise en norsk verdidebatt. Da han lanserte begreper som «tenk norsk» og fokus på norske verdier som et utgangspunkt i debatten om integrering, stusset mange – også i hans eget parti.

Mer verdidebatt

– Reisen til Danmark er på mange måter en videreføring av dette utspillet. Her er verdidebatten mye mer levende og aktiv. I Norge går vi med buttons på jakken som sier ja til et flerkulturelt Norge, uten å ta debatten om vi setter pris på alt som følger med det flerkulturelle bildet.

– Som samfunn må vi si klart fra: Skal du søke asyl her så må du akseptere grunnleggende norske verdier som demokrati, ytringsfrihet, religionsfrihet og enkeltindividets frihet. Norge må forvente av de som vil være en del av samfunnet at dette ligger til grunn for oss alle. Vil du ikke akseptere det så har du ikke noe her å gjøre. Det har de lyktes bedre med i Danmark, fordi de tør å diskutere slike verdispørsmål hele tiden, sier Borten Moe.

Pisk og gulrot

Han mener de danske ordningene, der det stilles krav til asylsøkerne om å delta på språkopplæring, integreringsprogrammer og at de må bestå tester i kunnskap om det danske språk og dansk samfunnsliv er elementer som norske politikere må diskutere.

– Kombinasjonen av pisk og gulrot ser ut til å fungere positivt. Det er grunn til å følge med på hvordan danskene løser dette. For oss i Norge er det snakk om å dosere ut tiltak som gjør at tilstrømningen til landet kommer på et nivå vi kan håndtere, sier Ola Borten Moe.

 
        
            (Foto: MARIUS SUNDE TVINNEREIM)

  Foto: MARIUS SUNDE TVINNEREIM

 
        
            (Foto: MARIUS SUNDE TVINNEREIM)

  Foto: MARIUS SUNDE TVINNEREIM

 
        
            (Foto: MARIUS SUNDE TVINNEREIM)

  Foto: MARIUS SUNDE TVINNEREIM

På forsiden nå