- Erkjente spillegalskap i arbeidet med boka

Bjarte Baasland så ikke seg selv som spilleavhengig i det første møtet med forfatter Håvard Rem. Erkjennelsen kom halvveis i arbeidet med boka som nå er på gata.

Saken oppdateres.

Bjarte Baasland er mannen som gamblet bort 70 lånte millioner kroner mens han gjemte seg i utlandet der han fabrikkerte historier som gjorde at han fikk låne stadig flere penger. Dobbeltspillet kostet faren bispejobben og førte til at foreldrene ble slått personlig konkurs.

Trukket tilståelse

Men Baasland har anket bedrageridommen fra Oslo tingrett, trukket tilståelsen og forbereder søksmål mot de internasjonale nettbaserte spillselskapene.

Så er kanskje hans fortelling ikke bare en tragisk historie om en tragisk person?

– Jeg tiltrekkes ofte av livets mørkere sider, sier Håvard Rem, forfatter av boka «Peter Pilnly – historien om Bjarte Baasland».

Mye møl

Dragningen mot det mørke er likevel ikke hele grunnen til at det ble bok av historien, legger han til:

– Boka er på solide 500 sider. Den er veldig grundig. Men søker du på internett finner du 16.000 artikler om Bjarte Baasland. Det tilsvarer 10.000 boksider, tyve bind, fylt med møl, unøyaktigheter og gjentakelser. Jeg har gått grundig til verks, jobbet i ett år og bygget opp en base med 20.000 faktaopplysninger som kan kryss-sjekkes mot hverandre. Dermed har jeg også funnet sammenhenger som tidligere ikke er kommet fram, sier Rem til NTB.

– Fordomsfull dom

Det alvorlige er at ikke rettsapparatet har fanget opp alle relevante sider av Baasland-saken, mener forfatteren:

– Den 10 sider lange dommen fra Oslo tingrett er svært mangelfull, slurvete og fordomsfull. Den overser en masse viktig informasjon. Blant annet er det av stor betydning at langt over halvparten av det totale lånebeløpet kommer fra profesjonelle långivere. Men når Baasland i retten gjorde oppmerksom på at han ikke ble kredittvurdert, så anså dommeren det som en frekkhet, sier Rem.

Uten skrupler

Rem håper boka vil utløse debatt på flere nivåer. Ikke minst retter han skytset mot de nettbaserte spillselskapene som «uten skrupler utnytter syke personer så lenge de får lov».

– I Nederland har myndighetene stengt IP-adressene til spillselskapene. I Norge anser vi dette som «kinapolitikk», men jeg mener vi er nødt til å ta den debatten, sier han.

Om ikke politikerne lykkes, kan kanskje pengene tvinge fram en endring:

– Det varslede søksmålet mot spillselskapene er i ferd med å bli tatt på alvor av dem. Vi ser en parallell til rettssakene mot tobakksselskapene i USA. Slipper søksmålene til for norsk rett, kan det fort ende med forlik. Da er det også slutten på gullalderen for de nettbaserte selskapene, slår Håvard Rem fast.

Kun Baasland

I boka er det Baasland selv som forteller historien, men redigert og fortalt gjennom Rems penn. Og selv om forfatteren er kritisk mot domstoler, långivere og ikke minst spillselskapene, mener han at det ikke er noe forsvarsskrift han har laget:

– Jeg legger fram min informasjon, så blir det opp til leserne å trekke sine konklusjoner, sier Rem som kun har snakket med Bjarte Baasland i arbeidet med boken. Resten er basert på skriftlig materiale. Et 40-tall kilder har gitt skriftlig informasjon, i tillegg til kontoutskrifter fra banker og spillselskaper.

Erkjennelse

Arbeidet har vært en prosess både for forfatteren og hovedpersonen. For Baasland artet det seg slik:

– Da han gikk inn i bokarbeidet i mars, var han i egne øyne ikke spilleavhengig. Da boka var ferdig, var han det. Erkjennelsen kom underveis, etter hvert som jeg slo i bordet med fakta, sier Rem.

Arbeidet har til tider vært terapi for Baasland, men forfatteren er klar på at både han og hovedpersonen står inne for historien:

– Han hadde mulighet til å trekke seg helt fram til siste side ble sendt til trykkeriet. Baasland har godkjent alt, selv om han ikke liker alt som kommer fram.

 
På forsiden nå