Slik presset Oddekalv regjeringen

Miljøaktivisten truet Bondevik-regjeringen til å minimalisere bruken av to omstridte lusemiddel. Nå er avtalen brutt, mener Oddekalv, som på nytt truer med internasjonal kampanjer mot norsk laks i utlandet.

Saken oppdateres.

I 1999 inngikk den daværende regjeringen en hittil ukjent avtale med miljøaktivist Kurt Oddekalv, viser et dokument Adresseavisen har hentet fra Fiskeridepartementets arkiv. Mot at laksenæringen minimaliserte bruken av to omstridte lusemidler, skulle miljøvernforbundet avstå fra planlagte aksjoner mot norsk laks i utlandet.

Regjeringen ga etter

Regjeringen fryktet at Oddekalv skulle gjøre ubotelig skade på Norges lakserykte, forteller Johannes Nakken (Sp) som var statssekretær i Fiskeridepartementet under den første Bondevik-regjeringen.

LES OGSÅ: Ber om pause i lakseveksten

Han sier at regjeringen bøyde av for trusler om en internasjonal svertekampanje da den oppsiktvekkende avtalen om bruken av «diflubenzuron» og «teflubenzuron» i laksefôret ble signert.

Virkestoffene har i flere tiår vært brukt som plantevernmiddel i landbruket.

Oppsiktsvekkende avtale

Bruken av stoffene stoppet ganske umiddelbart etter at avtalen ble signert i februar 1999. Siden har oppdretterne brukt andre effektive medikamenter. Men nå, når lakselusa er blitt resistent mot disse, pøses de omstridte kjemikaliene igjen ut i norske laksemerder, viser tall Adresseavisen har innhentet fra Statens Legemiddelverk.

Siden midten av august er det brukt, eller planlagt brukt, teflubenzuron og diflubenzuron på til sammen 48 lokaliteter langs kysten. Sinkaberg-Hansen - hvor fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansens familie eier over førti prosent - har levert fire søknader om bruk av disse kjemikaliene til legemiddelverket.

- Vi har brukt disse midlene i fem av våre seks lokaliteter, bekrefter daglig leder Finn Sinkaberg ved Sinkaberg-Hansen. Han sier han er ukjent med at stoffene er kontroversielle.

- En krigserklæring

- Dette er det groveste tillitsbruddet jeg har opplevd fra fiskerinæringen og myndighetene. At fiskeriministeren eget selskap bryter en denne kontrakten, forteller ikke bare at hun er inhabil i jobben som minister, men også hvordan hun forholder seg til avtaler, sier Oddekalv når Adresseavisen konfronterer han med avtalen han inngikk med regjeringen og oppdrettsnæringen i 1999.

LEDER: Fiskeriminister i hardt vær

I en e-post til Adresseavisen, svarer fiskeriminister Lisbeth-Berg Hansen at hun er kjent med avtalen som ble gjort i 1999, men hun ønsker verken å kommentere at Sinkaberg-Hansen bruker de aktuelle lusemidlene, eller at Norges Miljøvernforbund truer med aksjoner mot norsk laks på grunn av denne saken.

LES OGSÅ: Politianmelder fiskeriministeren

Forut for avtalen i 1999, mente Norges Miljøvernforbund de hadde dokumentasjon på at stoffene kunne virke kreftfremkallende på mennesker.

Fôrprodusentene Skretting og Ewos, som hadde brukt titalls millioner kroner på å utvikle lusefôret, leverte etter sigende syv hundre kilo med dokumentasjon på at produktet var ufarlig både for mennesker og miljø.

Produktene er også godkjent av Statens Legemiddelverk.

Oddekalv, mente likevel det hersket stor tvil om miljøkonsekvensene, og truet med internasjonale aksjoner.

Oppdretterne truet Oddekalv med søksmål i hundremillionersklassen.

- Svært følsom sak

Johannes Nakken, som nå er sjef for Norges Sildesalgslag, signerte avtalen med Norges Miljøvernforbund og oppdrettsnæringen på vegne av regjeringen.

LES OGSÅ: Frykter aksjoner mot norsk laks

- Det var fryktelig følsomt å la en sånn sak ligge åpen for omverdenen, sier Nakken til dagens papirutgave av Adresseavisens.

Han sier Oddekalvs trusler om å aksjoner i utlandet var avgjørende for at regjeringen signerte.

- Oddekalv mente medisinrester i fisken kunne være kreftfremkallende, og at medisinforet kunne påvirke andre skapninger i sjøen. Mitt poeng var at om en sånn sak ble snappet av utenlandske medier, ville det være veldig uheldig for norsk fisk - uavhengig av sannhetsgehalten i påstandene. Min idé var å lage en avtale og så be Havforskningsinstituttet undersøke konsekvensene nærmere. Saken ville da ikke være interessant for internasjonale medier.

Kan drepe krepsdyr

Forsker Ole Samuelsen, som var en av de som gjorde undersøkelsene for Havforskningsinstituttet, sier udersøkelsene viste at stoffene spres over et relativt lite område, og at de stort sett blir liggende i ro på sjøbunnen til de brytes ned.

Han er heller ikke bekymret over den påståtte kreftfaren, og ser ingen umiddelbar fare ved at de kontroversielle stoffene nå tas i bruk igjen. Samuelsen vil likevel nå undersøke om det er gjort nye funn som rokker ved konklusjonene fra 1999.

I dag brukes Havforskningsinstituttets rapport av fôrprodusenten Ewos når de markedsfører lusemiddelet Releez, som inneholder et av de omstridte midlene, diflubenzuron.

- Enhver påstand om at dette stoffet er farlig, mangler rot i virkeligheten. Virkemidlene er helt trygge ut fra et folkehelse- og miljøhensyn, sier kommunikasjonssjef Peter Hagen i Ewos.

Forprodusenten Skretting leverer lusemiddelet Ektobann med det andre omstridte middelet, Teflobenzuron. Skretting viser i sin produktbeskrivelse til 24 økotoksikologiske, fire uavhengige risikovurderinger og åtte miljøovervåkningsstudier som skal kunne dokumenterer at stoffene ikke utgjør noe miljømessig problem, men at krabber og andre skalldyr i umiddelbar nærheten av anleggene kan bli berørt.

Kurt Oddekalv sier han ikke stoler på dokumentasjonen som er levert, og Norges Miljøvernforbund nå vil henvende seg til amerikanske forskere, som de tidligere støttet seg til, for å se nærmere på fagmaterialet rundt disse stoffene.

- Truer med aksjoner

- Dere truet med aksjoner den gang, er det aktuelt nå?

- I aller høyeste grad. Norsk oppdrettsnæring har ekspandert langt utover fornuftens grenser, og truer havmiljøet i alle landene den er i. Vi samarbeider med organisasjoner som jobber med miljø- og matvaresikkerhet i land som Japan, USA, Frankrike og Tyskland, og vil nå vurdere om vi skal ta kontakt med disse for å sette i gang aksjoner. Det er ikke holdbart å bruke slike kjemikalier for å få kontroll med lakselusproblemet, det eneste forsvarlige nå er massiv nedslakting. Norske oppdrettsanlegg er blitt så store at de er uhåndterlige.

I går gikk høringsfristen ut for en varslet produksjonsøkning på fem prosent neste år for norsk fiskeoppdrett. Regjeringens egne fagorganer har advart mot en slik økning fordi den raskt voksende næringen truer villaksen.

LES OGSÅ: Regjeringen kjørte over fagfolkene







 
 
 
På forsiden nå