Sparer én milliard kroner på å telle smartere

Den norske stat sparer 1,1 milliarder kroner på å telle oss mer effektivt enn amerikanerne. Årsaken er at den norske stat har mye mer data, og kan koble registrene.

  Foto: THERESE ALICE SANNE

Saken oppdateres.

I dag telles alle vi mennesker som bor i Norge, enten vi vil eller ikke. Det koster finansminister Sigbjørn Johnsen tre kroner pr. hode, skriver Aftenposten.no.



Til sammenligning koster det 240 kroner å telle en amerikaner, og 60 kroner å telle en engelskmann.



Mens det koster 3 kroner å telle en person bosatt i Norge, koster det 240 kroner å telle en amerikaner og 60 kroner å telle en engelskmann.



242 år etter at den dansk-norske kongen fant ut at folketelling var en lur metode for å få tak i mer skattepenger og flere soldater, skal i dag lørdag 19. november hele Norges befolkning telles, kartlegges og statistikkføres. Det er ti år siden sist, og opplysningene er av stor betydning for at Staten skal kunne styre effektivt i årene fremover.



Dagens folketelling koster norske skattebetalere 14,9 millioner kroner.



Dersom finansminister Sigbjørn Johnsen skulle benyttet samme metode som USA og president Barack Obama brukte i fjor, ville dagens folketelling kostet over 1,1 milliarder kroner.



Til sammenligning er det 20 ganger dyrere å telle en engelskmann enn en norsk statsborger.

Norsk storebror vet mer



Årsaken er at den norske stat har mye mer data om sine borgere enn de fleste andre land i verden, og dessuten er i stand til å koble databasene. Takket være et felles personnummer i et sentral folkeregister.



Folkeregisteret gir navn, fødsel og bosted, Matrikkelen gir opplysninger om bolig, mens Nav har informasjon om hvem av oss som arbeider.



- Vi bruker data som er samlet inn fra andre offentlige etater. Vi er ganske fornøyde med at vi gjør dette så mye billigere, sier seniorrådgiver Harald Utne i seksjon for befolkningsstatistikk i Statistisk sentralbyrå.

40 år etter

I USA kostet fjorårets folketelling 80 milliarder kroner, først og fremst fordi opplysningene om 300 millioner amerikanere må innhentes ved å gå fra hus til hus med spørsmålsskjema eller sendes skriftlig i posten.



Av hensyn til personvernet har ikke USA et sentralt statlig personregister.



- USA bruker metoden vi brukte i 1970, sier Utne.



Norge kommer imidlertid langt bak Danmark og Finland, som siden 80-årene var de første landene i verden til å samle alt som kreves i en folketelling ved hjelp av dataregistre.

Mindre data

Selv om dagens folketelling er viktig når politikerne og Staten i fremtiden skal planlegge skoler, sykehus og andre offentlige prosjekter, er kostnadene bare en tiendedel sammenlignet med forrige telling for ti år siden.



For å spare enda mer penger, omfatter dagens folketelling ikke data om boligers tilgjengelighet for rullestolbrukere eller kilder til oppvarming. Dagens folketelling måler heller ikke om vi har boliger med tilgang til hage, garasje eller parkeringsplass, eller om hvor mange som bor i båter og campingvogner i stedet for hus.

 
        
            (Foto: THERESE ALICE SANNE)

  Foto: THERESE ALICE SANNE

På forsiden nå