Det sier insektforsker Reidar Mehl ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt til Adresseavisen, i forbindelse med at store deler av Sør-Norge nå opplever et skikkelig mygg- og knottår.

Mygg- og knottår

Gunstige forhold for klekking av både knott- og mygglarver er årsaken til at disse plageåndene opptrer i store mengder mange steder denne sommeren. I Rørosdistriktet snakker folk om at det er ekstremt mye av de blodsugende insektene i år, og forskeren forklarer dette blant annet med at det store snøfallet midt i juni satte ekstra fart i klekkingen.

– Vi har i prinsippet fire grupper mygg i Norge, nemlig fjellmygg, skogmygg, lavlandsmygg fra områder som gjerne flommer over om våren, og kystmygg, som vokser opp i brakkvannsdammer. Skogmyggen er den vanligste typen, og de kan opptre i store mengder der det finnes dammer som fylles av smeltevann om våren, og som senere tørker ut, sier Mehl.

Må ha dammer som tørker opp

Slike dammer er helt avgjørende, fordi hunnmyggen legger sine egg på bunnen når dammene har tørket opp. Når de igjen fylles av smeltevann om våren, utvikler eggene seg til larver, som lever under tidspress for å komme på vingene før dammen igjen tørker ut. I år har både det sene snøfallet og senere nedbør ført til at milliarder av mygglarver har fått utvikle seg til en flyvende landeplage mange steder.

– Vi har hovedsaklig to typer knott; tuneflue eller kvitsokknott, og vanlig små svartknott – eller sviknott. Tuneflua utvikler sine larver i bekker og elver, mens svikontten er avhengig av fuktig jord. Det har vi hatt rikelig av i de sørlige delene av landet i år, og i tillegg nyter knotten generelt godt av at det er mindre dyr på beite, slik at jordsmonnet den liker best ikke blir så nedtråkket som før, sier forskeren.

Forskjellsbehandling

– Men hvorfor kan én person sitte nærmest uforstyrret av mygg og knott, mens sidemannen blir overfalt av de samme insektene?

– I utgangspunktet tiltrekkes disse insektene blant annet av CO2, som vi mennesker skiller ut når vi puster. De tiltrekkes også av melkesyre, som vi alle har, og av mørke klær. Men vi har individuelle luktfaktorer, slik at noen skiller ut mest av stoffer som tiltrekker mygg og knott, mens andre kanskje skiller ut mest av stoffer som blokkerer eller til og med skremmer vekk insektene. På dette området forskes det intenst, og mye av resultatene holdes hemmelige, fordi det åpenbart også kan ligge penger i å utvikle slike skremmestoffer syntetisk.

Tiltrekkes av kjønnslukt

Mehl forteller at det er gjort forsøk som viser at kjønnsferromoner (ferromoner¿=¿luktstoffer) kan ha en ekstra tiltrekkende effekt. Forsøk har også vist at inntak av alkohol kan gjøre at folk trekker til seg mer mygg og knott enn ellers.

– Imidlertid vet vi ikke sikkert om alkoholen har en direkte eller indirekte virkning – fordi det også er slik at mennesker som har drukket alkohol også kan skille ut mere kjønnsferromoner.

– Så kombinasjonen full og kåt er ikke spesielt gunstig om man vil unngå en myggsnabel?

– Nei, jeg tror nok ikke det er spesielt smart å ligge i buskene da, sier insektforsker Reidar Mehl med et smil.