Trondheim tar miljøansvar

Avfallsmengdene øker fra år til år. Da er det godt å vite at Trondheim kommune tar ansvar for emballasjeavfallet.

Saken oppdateres.

PETER SUNDT,

adm. direktør i Plastretur AS Den nye ordningen med egen dunk for plastemballasje gjør at mer av avfallet kan gjenvinnes til nye materialer. Trondheim kan allerede i år bli Nordens ledende storby på innsamling av plastemballasje.

I oktober i fjor skjedde det en liten avfallsrevolusjon i Trondheim: Den gamle miljødunken ble byttet ut med en dunk for rent plastavfall. Med omleggingen har Trondheim kommune gjort et klokt og modig miljøvalg.

Klokt, fordi sortering av plastavfall i egne dunker gjør at mer av husholdningsavfallet kan gjenvinnes til nye materialer. Plastretur AS - materialselskapet for plast - garanterer at all plastemballasje som samles inn i Trondheim blir materialgjenvunnet, enten mekanisk til nye bæreposer og liknende, eller kjemisk til metanol som brukes i produksjon av ny plast eller som tilsatsstoff i kjemiske produkter.

Gjenvinning av plast reduserer både forbruket av olje og utslippene av miljøskadelige klimagasser. For hvert tonn plast som materialgjenvinnes, sparer vi to tonn olje og reduserer CO{-2}-utslippene med ett tonn. I fjor ble 24 600 tonn plastemballasje gjenvunnet til nye produkter. Det betyr at folk i Trondheim og resten av landet gjennom kildesortering sparte miljøet for 24 600 tonn CO{-2}-utslipp.

Også for sorteringsanlegget til Trondheim Renholdsverk er denne omleggingen positiv. Anlegget er lagt bedre til rette for å ta vare på de verdiene plastfraksjonen representerer, enn det var til å håndtere den fraksjonen miljødunken tidligere besto av. I tillegg bedres arbeidsmiljøet for de ansatte som jobber på sorteringsanlegget.

Omleggingen til ren plastdunk er også et modig valg, fordi det krever at nær sagt samtlige innbyggere i Trondheim legger om hverdagsrutinene sine. Metallemballasjen som tidligere ble lagt i miljødunken, må nå leveres i glasscontainerne, mens skinn, lær og gummi kastes sammen med restavfallet. Det er kun plastemballasje som skal legges i den nye plastdunken - det vil si plastposer, soddspann, yoghurtbegre, isbokser, ketsjupflasker, såpe- og sjampoflasker og liknende.



En slik endring krever gode løsninger og god informasjon fra kommunens side. Men den forutsetter først og fremst at innbyggerne i Trondheim er innstilt på å gjøre en liten ekstrainnsats for miljøet. Det er vårt bestemte inntrykk at trondheimsfolk både har engasjementet og viljen som skal til for å lykkes.

Både kommunen, næringslivet og innbyggerne i trønderhovedstaden har ved flere anledninger de senere årene vist at de er opptatt av å håndtere avfall på en miljøvennlig måte. Trondheim var en av de første storkommunene som etablerte returordning for plastemballasje, og har vært en foregangskommune gjennom samarbeid med skolene, lokale idrettslag og foreninger.

Kjøpesenteret Byhaven ble miljøsertifisert allerede for to år siden. I oktober ble Byhaven tildelt miljøstiftelsen GRIPs miljøpris, blant annet for systematisk kildesortering av avfall. Tidligere har vi sett at sentrallageret for Coop-butikkene i Midt-Norge sparer én million kroner årlig på å kildesortere emballasjeavfall.



Forbruket av plast er økende i hele Europa. Bare i Norge ble det i fjor kastet hele 122.000 tonn plastemballasje. Plast har en relativt lav vekt, men tar mye plass. Undersøkelser har vist at plast utgjør opptil 50 prosent av volumet i vanlig husholdningsavfall. For innbyggerne i Trondheim betyr plastsortering at avfallet tar mindre plass. Mange har nok erfart at det er lettere å komprimere plastavfall når det sorteres for seg. Også restavfall blir lettere å håndtere når ikke den voluminøse plasten er blandet inn.

I det lange løp bidrar også kildesortering til å holde avfallsgebyrene nede, eller hindre at de øker mer enn nødvendig. Kommunen sparer nemlig penger på gjenvinning. For det første blir den såkalte sluttbehandlingsavgiften til Staten lavere. For det andre bidrar kildesortering til enklere avfallshåndtering. For det tredje mottar kommunen tilskudd fra returselskapene, som finansieres av dem som produserer eller importerer plastpakkede produkter.



Kildesorteringen sikrer dessuten plastindustrien tilgang til alternativt råstoff som både er mer miljøvennlig og rimeligere enn såkalt jomfruelig råstoff. Flere bedrifter i Norge benytter seg av gjenvunnet plast i produksjonen. Bare i Sør-Trøndelag fins det flere gode eksempler på nettopp dette. Mest kjent er kanskje HÅG på Røros som i mange år har produsert kontorstoler av gjenvunnet plast. I tillegg har vi Strandplast, som står bak tribunesetene i Leangen ishall, som er produsert av gjenvunnet plast fra brukte bruskasser.

I nabofylket har plastgjenvinning skapt 30 arbeidsplasser ved Folldal Gjenvinning, som nå er blitt Nordens største foliegjenvinner. Hit kommer plastfolie fra næringsliv og landbruk over hele landet. Plasten vaskes, kvernes opp og smeltes om til små plastkuler. Råstoffet brukes blant annet til å produsere millioner av avfallssekker og bæreposer årlig.



I dag har rundt halvparten av landets kommuner etablert returordninger for plastemballasje. Noen steder må innbyggerne selv frakte plasten til returpunkter eller miljøstasjoner - også kalt bringeordninger. Andre steder, som i Trondheim, er det valgt henteordninger hvor beboerne sorterer ut plasten i sekker eller avfallsdunker der de bor. All erfaring viser at kommuner med henteordning får inn betydelig mer plast per hode, enn kommuner med bringeordning. I dag troner byene Hamar, Molde og Arendal på plastreturtoppen i Norge. De samler alle inn over sju kilo plastemballasje per innbygger årlig. Når nå Trondheim som landets første storby har innført hentesystem med egen dunk for husholdningene, bør de tre nevnte få konkurranse. Trondheim kan allerede i år bli Nordens ledende storby på innsamling av plastemballasje.

Bedre kildesortering av avfall er et godt bidrag til Stortingets målsetting om 75 prosent gjenvinning innen 2010, og støtter dessuten opp under internasjonale mål om å redusere utslippene av klimagasser. Det er grunn til å tro at miljøvernminister Børge Brende er stolt av utviklingen i hjembyen sin. Det bør innbyggerne i Trondheim også være.

På forsiden nå