Den nyutviklede søkemotoren til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har kostet om lag 10 millioner kroner, noe som gjør den til en av de mer kostbare søkemotorene i Norge, skriver Aftenposten.no.

Det mest ressurskrevende er imidlertid å analysere alt det som fanges opp på PSTs nettsøk.

Ved hjelp av PSTs nye søkemotor kommer overvåkerne daglig til å komme inn på sider de fleste av oss bruker, enten vi kommuniserer på Facebook, Twitter, LinkedIn, blogger, debattsider eller andre åpne kilder.

PST på etterskudd

Terrorangrepet 22. juli avslørte at PST var kraftig på etterskudd når det gjaldt etterretning på det åpne nettet. I timene og dagene etter terrorangrepet måtte PST ha kritisk hjelp av Forsvarets etterretningstjeneste, i form av utstyr og mennesker.

I statsbudsjettet tre måneder senere fikk PST 46 millioner kroner. I tillegg til å ansette flere personer i en egen enhet for Open Source Intelligence – etterretning mot åpne kilder, begynte arbeidet med å utvikle den nye søkemotoren.

- Den største endringen etter 22. juli er OSINT-avdelingen. Deres oppgave er å finne informasjon gjennom åpne kilder. Dette gjør vi innenfor de rammene vi har. En av oppgavene er selvsagt å systematisere informasjonen, sier informasjonssjef i PST, Martin Bernsen.

- Krever omfattende analyse

Morten Rynning er daglig leder i det norske selskapet Cyberwatcher, som i 12 år har jobbet med etterretning og analyse i 19 ulike land for både private og offentlige virksomheter.

- Det finnes utrolig mye informasjon som kan være relevant for organisasjoner som PST. Men én ting er å utvikle selve søkemotoren, de to største utfordringene er datainnhentingen og analysen, sier Rynning.

- Det er ikke nok å skaffe mye data, du må hente det riktige og være i stand til å foreta svært omfattende analyser.

Saumfarer sosial medier

Til tross for at Behring Breivik gjorde over 100 kjøp av kjemikalier for bombeproduksjon, våpendeler, 6000 kilo med kunstgjødsel, tre våpen og i tillegg deltok i en rekke diskusjoner i høyreekstreme nettmiljøer, ble han ikke oppdaget i PSTs arkiver før i etterkant.

- Det er helt klart sosiale medier som er det mest spennende for PST nå, i tillegg til de mer gammeldags IRS-systemene som brukes til chatting, sier sikkerhetsrådgiver i sikkerhetsselskapet G4S, Tor Andre Breivikås, som underviser i åpen etterretning.

- Dette er en veldig stor og vanskelig oppgave. PST må ikke bare samle inn og analysere enorme mengder data, de må også vurdere objektiviteten. Spørsmålet er hvor PST skal søke, hva som er kildefanget, og hvor mye data som må tygges etter innsamlingen.

22. juli-høringene

Mandag fortsetter 22. juli-høringen på Stortinget med utspørring av blant andre de tidligere PST-sjefene Jørn Holme og Janne Kristiansen.

Ett av de store spørsmålene for politikerne er om PST trenger utvidede fullmakter til å lagre opplysninger, eller om problemet med PST først og fremst er manglende ressurser og svak ledelse.