– Antallet rein kan bli redusert med mer enn en tredel. Nedgangen er enda kraftigere for andre arter, sier forsker Brage Bremset Hansen ved NTNUs Senter for bevaringsbiologi.

Sammen med kolleger fra Tromsø, har forskere fra NTNU skaffet ny kunnskap om hvordan variasjoner i vær og klima påvirker dyrearter på Svalbard. Resultatene er publisert i det anerkjente internasjonale tidsskriftet Science denne uken.

– For første gang er det dokumentert at klimavariasjonene virker inn på alle artene i et dyresamfunn samtidig. På Svalbard er rein, rype, fjellrev og mus de eneste artene som overvintrer. Opp- og nedgangene i bestandene henger tett sammen med forekomsten av vintre med mye regn, sier Hansen.

Et varsel for Arktis

Klimaeksperter mener den globale oppvarmingen vil gi et mildere klima i hele Arktis. Da kan vinterregn bli vanligere i større deler av nordområdene, ikke bare på Svalbard.

– Vi kan foreløpig ikke si om den hyppige forekomsten av mildvær og regn på Svalbard vinters tid skyldes klimaendringer. Effektene på natur og dyreliv er imidlertid tydelige. Dette forteller oss hva som kan skje med økosystemene også andre steder i nord hvis klimaet endrer seg, sier professor Bernt-Erik Sæther ved Senter for bevaringsbiologi.

Problemene oppstår altså når kraftig regn fryser til stålis på bakken. Islaget blokkerer de planteetende dyrenes tilgang til maten.

– Det er ikke bare enkeltarter som rammes av nedising med påfølgende matmangel. Værforholdene synkroniserer svingningene for alle de planteetende artene i dyresamfunnet. Bestandskurvene følger de samme opp- og nedturene, sier Brage Bremset Hansen.

Fjellrevens skjebne

Matmangelen rammer dyrelivet om vinteren og utover våren.

– Vi har observert til dels høy dødelighet hos reinsdyr i områder som utsettes for nedising, og det blir redusert tilvekst av kalver. Bestandene bygger seg opp igjen, men det krever flere år uten at beitene ises ned, sier Hansen.

For fjellreven kommer matkrisen senere enn for de andre artene. Revene har reinsdyrkadavre som viktigste matkilde vinter og vår. I isingsperiodene finner revene godt med døde reinsdyr fordi flere dyr bukker under på grunn av sult.

Den påfølgende vinteren er situasjonen snudd for fjellreven. Da dør færre reinsdyr fordi de svakeste dyrene er borte som følge av matmangelen året før. Nå er det fjellrevens tur til å slåss mot sult.

Bernt-Erik Sæther understreker verdien av de store mengdene med data som forskere har samlet inn om natur og dyreliv på Svalbard gjennom mange år.

– Dette har gitt oss lange tidsserien som er av uvurderlig betydning i forskningen. Den store datamengden fra Svalbard er en nasjonal kunnskapsskatt. Dette bidrar til å gjøre øygruppen svært velegnet for studie av klimaeffekter på økosystemene, sier Sæther.