Derfor spiser vi lørdagsgodt

Lørdagsgodt er en flott tradisjon, men historien bak er til å grøsse av...

Lørdagsgodtet vårt er resultatet av en svært omstridt svensk undersøkelse, der forskerne gjorde forsøk på levende mennesker. 

Saken oppdateres.

Sverige, 1942: 99,9 prosent av unge vernepliktige har hull i tennene. Store hull. Noe må gjøres.

Både eksperter og folk flest mistenker at sukker er synderen, men klare beviser finnes ikke.

Dermed starter et storstilt, men etisk tvilsomt eksperiment, skriver bt.no.

Forsøkspersoner

Forsøkspersonene er rundt 600 pasienter på Vipeholms anstalt for utviklingshemmede i Lund. De vet ingenting om hva de er med på.

Pasientene mates jevnlig med karameller av den ekstra søte og klebrige typen. Forskerne satser på å gjøre mest mulig skade på tennene, men får likevel sponsorpenger fra svensk sukker- og godteriindustri, som øyner en mulighet for å få renvasket produktene sine. 30 tonn snop går med i forsøket.

Forskerne får holde på i åtte år, helt til 1955. Innen den tid får rundt 50 av forsøkspersonene hull i minst ti av tennene sine. Aller verst går det med dem som har fått snop jevnt og trutt gjennom hele uken.

Bare på lørdager

I 1957 går svenske helsemyndigheter ut med sin nye anbefaling: Spis godterier bare på lørdager. Begrepet lördagsgodis er født, og snart får vi også vårt norske lørdagsgodt.

Du husker nok å pusse tennene i kveld.

Kilder: SydsvenskanSveriges RadioWikipedia; samtale med Reidun Stenvik, forfatter av Reisen til Helseland - Norsk Tannvern i 100 år

Plansjen viser noen av tannskadene som ble påført forsøkspersonene i Sverige. 

Plansjen viser noen av tannskadene som ble påført forsøkspersonene i Sverige. 

På forsiden nå