I dag får kvinner ansatt i offentlig sektor og kvinner med visse tariffavtaler, betalt ammefri. 8.500 kvinner som står uten tariffavtaler i privat sektor, har ikke krav på dette.
- Dette er et gjennombrudd for norsk likestilling. De kvinnene med færrest formelle rettigheter får et etterlengtet løft. Det koster en del penger, men jeg er stolt av dette, sier likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen til Aftenposten.no.
Hun mener betalt ammefri vil føre til økt likestilling fordi kvinner vil kunne komme raskere tilbake til arbeid:
- Lønnsforskjeller mellom menn og kvinner oppstår i småbarnsfasen. Et virkemiddel for at menn skal ta mer ansvar for barna når de er små, er ved å dele likere på foreldrepermisjonen. Nå vil flere kvinner kunne komme tidligere tilbake til jobb, og faktisk dele permisjonen likere med sin mann. Det gir større valgfrihet, mer likestilling og mindre sårbarhet, sier Thorkildsen.
Men likestillingsregningen sender hun til arbeidsgiveren.
Vil diskriminere småbarnsmødre
Likestillingsombudet frykter at det snarere vil diskriminere småbarnsmødre enn å likestille dem:
- Betalt ammefri fremmer likestilling, men når arbeidsgiver må betale, kan det få motsatt effekt og diskriminering som konsekvens. Vår bekymring er at dette vil føre til at arbeidsgivere vil kvie seg mer for å ansette kvinner i fertil alder fordi kostnadene er større, sier likestillingsombud Sunniva Ørstavik.
Likestillingsombudet og arbeidslivsorganisasjonene er for ammefri med lønn, men ønsker at utgiftene skal tas over folketrygden, slik det gjøres med foreldrepengene.
- NHO synes det er viktig å tilby betalt ammefri til kvinner i privat sektor, men vi har foreslått en alternativ modell hvor utgiftenes tas av fellesskapet over folketrygden, slik som det gjøres med foreldrepengene. Vi mener det ville vært mer gunstig for bedriftene slik at de ikke får en direkte kostnad ved å ha småbarnsmødre ansatt, Kristina Jullum Hagen, rådgiver likestilling og mangfold i NHO.
54-110 millioner kr. årlig
Thorkildsen anslår at det vil koste arbeidsgiverne et sted mellom 54–110 millioner kroner årlig. Forslaget utgjør mellom 25 til 50 timer med ammefri pr. kvinne.
- Det er ikke voldsomt, sier Thorkildsen.
Inger Lise Blyverket, leder for arbeidslivspolitikk i Virke, mener man ikke kan se dette tiltaket isolert, og peker på at det i sum blir dyrt for arbeidsgiver:
- Jeg synes det er synd at Regjeringen ikke har tatt motforestillingene på alvor. Kostnadene for den enkelte bedrift er større enn det ser ut fra et statsrådkontor. Å sikre høy sysselsetting blant kvinner er viktig for samfunnet, men det blir urimelig at regjeringen velter nok en utgift over på kvinnedominerte arbeidsplasser, som allerede kan ha praktiske og økonomiske utfordring knyttet til høyt sykefravær blant kvinner og svangerskapspermisjoner. Regjeringen fremmer et likestillingstiltak som kan vise seg å bidra til det motsatte, sier Blyverket.
Likestillingsminister Thorkildsen mener forslaget vil styrke stillingen til kvinner i utsatte yrker:
- Forslaget gjelder kvinner i privat sektor i bransjer med lav fagforeningsgrad. Vi ser at disse har mindre utdanning og mindre lønn enn dem som i dag har rett til ammefri. Jeg er opptatt av å styrke stillingen til disse kvinnene, og jeg mener også har lovforslaget en god sosial profil, sier Thorkildsen.