Antall sivile droner her til lands har økt kraftig de siste årene. Stadig flere privatpersoner og firmaer tar i bruk teknologien. Nå vil også politiet se på hvilke muligheter som ligger i bruk av fjernstyrte luftfartøyer.

«Teknologien anses nå til å være på et nivå som tilsier at politiet bør vurdere dette som et verktøy» skriver Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) i et brev til Politidirektoratet somComputerworld har fått innsyn i.

En het kandidat i så måte er den norske mikrodronen «Black Hornet», utviklet av Prox Dynamics i samarbeid med blant annet Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI). Prox Dynamics har tidligere bekreftet at de jobber med en «sivil» utgave. En militær variant er allerede i bruk i Afghanistan, skriver aftenposten.no.

- Det sivile markedet er potensielt større enn det militære, men vi er ikke helt der ennå. Det er nok noen år til. Når vi snakker om det sivile markedet, så mener vi politi, brannvesen, sivilforsvar – den type ting. Det er ganske mange andre som spør å få kjøpe det, men vi selger ikke til privatpersoner, sa gründer Petter Muren til Aftenposten under årskonferansen til UAS Norway i november i fjor.

Det avanserte mikrohelikopteret veier kun 16 gram, er tilnærmet lydløst og vanskelig å oppdage på avstand – kort sagt en svært effektiv flygende spion.

- Det er et veldig kraftig verktøy som kan brukes til mye nyttig, men vi ser ingen grunn til at teknologien spres ut til alle. Vi ønsker ikke at dette skal kunne brukes av for eksempel paparazzifotografer eller kriminelle som vil overvåke politiet, sa Muren.

PDMT har nå bedt Politidirektoratet om å vurdere følgende:

  • Hvilken nytte kan politiet ha av RPAS (droner)?

  • Hva skal til for at politiet kan ta i bruk RPAS?

  • Hvilke trusler kan RPAS i feil hender utgjøre for politiet?

- Senker overvåkningsterskelen dramatisk

Det er ingen tvil om at droner utgjør en potensiell trussel mot personvernet, noe Teknologirådet og Datatilsynet også påpekte da de la frem sin personvernrapport i januar.

«Droner er en ny teknologiplattform som gjør at terskelen for overvåkning fra lufta blir dramatisk senket, samtidig som det utvikles stadig kraftigere kameralinser, bedre nattsyn og mer sofistikert videoanalyse. Dronenes enorme mobilitet, mengden av sensorer de kan utstyres med, samt økningen i sivil bruk, representerer en potensiell utfordring for personvernet» heter det i rapporten.

- Vi følger med på utviklingen hele tiden og har sendt noen tanker, anbefalinger og litt om status for situasjonen til Politidirektoratet. Nå venter vi på hvordan de vil forholde seg videre, sier kommunikasjonssjef Espen Strai til Aftenposten.

- Er det spesielle kapasiteter eller bruksområder som er interessante for politiet?

- Vi kan ikke gå inn på det som står i redegjørelsen. Dette er betraktninger som vi kun deler med Politidirektoratet på det nåværende tidspunkt. Dokumentet er unntatt offentlighet fordi det er organinternt.

Men ifølge offentlighetsloven er det ikke slik at såkalt organinterne dokumenter automatisk må unntas fra offentligheten. Tvert imot sier meroffentlighetsprinsippet at det bør gis innsyn «dersom hensynet til offentlig innsyn veier tyngre enn behovet for unntak».

- Hvorfor kan ikke offentligheten få innsyn i dette, med tanke på den personvernutfordringen bruken av droner representerer?

- Det er en rekke utfordringer knyttet til bruk av droner, og dette er i en veldig tidlig fase, så vi har bare delt dette med POD. Jeg kan ikke gi deg noe svar utover det på stående fot, sier Strai.

Foreløpig finnes det ikke et eget regelverk for bruk av ubemannede luftfartøyer i Norge, men alle som skal fly med ubemannede luftfartøyer må søke Luftfartstilsynet om godkjennelse. I tillegg trengs det tillatelse fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) dersom man skal fotografere fra luften.

I Luftfartstilsynets rundskriv AIC-N 25/09 om bruk av droner heter det at ubemannede fartøyer «innebærer en rekke problemstillinger som tidligere ikke har eksistert, og mye pionerarbeid utføres fremdeles.»