I Sverige er lønnsomhet avgjørende for om et veiprosjekt blir prioritert. I Norge er det ingen sammenheng mellom lønnsomhet og hvilke prosjekter som er med i Nasjonal transportplan, skriver Aftenposten.

Det er konklusjonen til en gruppe forskere som har studert veiprioriteringer i de to landene, og sammenlignet prosessene.

Resultatet blir dermed at Veivesenet bruker masse penger for å finne ut hvilke veiprosjekter det er lønnsomt å prioritere, men at disse beregningene tilsynelatende ikke har noe å si for hvilke veier det blir bestemt å bygge.

Forskerne som kommer med denne oppsiktsvekkende konklusjonen, jobber i Concept-programmet. Det er Finansdepartementets forskningssatsing som ble etablert for å sikre at offentlige penger brukes på en mest mulig fornuftig måte.

Vet ikke hva som styrer

Programmet er forankret ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.

- I Sverige er det en tydelig sammenheng mellom lønnsomhet og hvilke prosjekter som realiseres. I Norge er det ingen slik sammenheng, sier forsker Morten Welde ved Concept-programmet til Aftenposten.

- Når vi bruker store summer til å utvikle samfunnsøkonomiske nyttekostnadsanalyser for veiprosjektene, så er det betenkelig at disse analysene ikke blir brukt.

- Hva er det da som avgjør hvilke veier som blir bygget om hvilke som ikke blir bygget?

- Det klarer vi ikke å finne ut. Det er ingenting i tallmaterialet som viser hvorfor enkelte veier blir bygget og andre ikke. Det er ganske utrolig, sier Welde.

Må synliggjøre valgene

I rapporten konkluderer forskerne med at det er «andre ting» som åpenbart er veldig viktig for prioriteringene, og de argumenterer derfor for at disse blir synliggjort

«Bare da blir bruken av offentlige ressurser transparent», heter det.

- Betyr det at forholdene ligger til rette for korrupsjon i dag?

- Det vil jeg ikke si. Men det vil være interessant å vite hvorfor den ene veien er blitt bygget, og den andre veien ikke er bygget. Vi bruker masse penger på veier, og da har samfunnet et krav om å få vite hvorfor pengene er blitt prioritert slik de er blitt, sier Welde.

Fagfolkenes egne ønsker

Han presiserer at rapporten ikke dokumenterer at stortingspolitikere eller medlemmer av Regjeringen endrer prioriteringen av utbyggingen. Det er velkjent og ansett som akseptabelt i Norge at politikerne har stor innflytelse over hvilke veier som skal bygges.

- Men dette er noe helt annet. Dette er Veivesenets prioriteringer. Vår rapport er basert på prosjektlister før regjering og storting har behandlet det. At Stortinget tar inn andre hensyn, er nå så. Men at prioriteringen fra Statens vegvesen har så liten sammenheng med kost-nytteanalysene, det er mer oppsiktsvekkende, sier han.

Forskerne har brukt underlagsdata fra de sist tilgjengelige nasjonale transportplaner for begge land. Disse inneholder informasjon om lønnsomhet for et stort antall prosjekter, både de som ble prioritert, og de som ikke ble det. De har altså ikke sett på endringer som ble foretatt av Regjeringen, kun transportetatenes egne forslag.

- Må bygge opp veinettet først

- Vi beregner lønnsomheten, men vi prioriterer ikke etter den, erkjenner direktør Lars Aksnes i Vegdirektoratet.

- Årsaken til det er at vi ennå ikke har et ferdig utbygd veinett i Norge. Vi mangler 500 milliarder kroner etter våre beregninger, før vi har en grunnstamme på veinettet som har en akseptabel standard, sier Aksnes.

- Det er årsaken til at dere ikke prioriterer etter lønnsomhet?

- Ja, vi har såpass mange dårlige veier i Norge, og derfor må vi prioritere å bygge opp veinettet først. Vi må prioritere veier som for eksempel har liten trafikk, men som har dårlig fremkommelighet og dårlig sikkerhet. Sverige har en gjennomgående mye høyere veistandard enn Norge, sier Aksnes.

- Så dere vil begynne å prioritere etter lønnsomhet når grunnstammen er på plass?

- Sannsynligheten for det er stor.

- Er det riktig å bruke store ressurser til å beregne lønnsomheten når denne likevel ikke har noen konsekvens?

- Vi regner lønnsomhet i alle større prosjekter som legges frem for Stortinget. Det er greit å vite hvordan det ser ut. Jeg synes ikke det er negativt at vi bruker litt penger for å finne samfunnsøkonomisk nytte. Selv om netto nytte ikke er positivt, så er det en nytte for lokalmiljøet og næringslivet som er viktig å anslå.

- Er det et politisk press for at Veivesenet skal prioritere spesielle veiprosjekter?

- Vi hadde ikke noe press for hvordan forslaget vårt til Nasjonal transportplan skulle være, sier Aksnes.