Fartein Kleppe var bare 18 år da han som SS-jäger i Skibataljon Norge falt under kampene i Karelen 26. juni 1944. Det gikk to måneder før storebror Per og familien fikk vite at han var død. Nyheten fikk Per Kleppe gjennom en nekrolog i Bergens Tidende 26. august 1944.

To år yngre bror

– Det var et sjokk å få vite at broren min var falt, sier Per Kleppe til Adresseavisen. I sin selvbiografi «Kleppepakka», skriver Per Kleppe om hendelsen da han fikk vite at broren var død: « Jeg var på Vorland (på Sotra, red.anm.), oppe på rommet i andre etasje. Da jeg kom ned, merket jeg at de andre var merkelig tause. Det måtte ha hendt noe. En ga meg, uten et ord, Bergens Tidende som nettopp hadde kommet. På førstesiden var det et stort portrett av Fartein, der det sto han hadde falt i Nord-Russland. Han var 18 og et halvt år gammel. Jeg måtte legge meg på sengen, jeg kjente meg fortvilet og ganske maktesløs».

Brøt med faren

– Jeg brøt med faren min da han meldte seg inn i NS høsten 1940, etter at tyskerne hadde okkupert Norge.

– I stedet flyttet jeg ut på landet til bestemor i en alder av 17 år. I ettertid har jeg tenkt mye på om jeg kunne ha forhindret at Fartein vervet seg som frontkjemper. Selv tok jeg avstand fra NS og Hitler-Tyskland, sier Per Kleppe. Han er overbevist om at det var farens påvirkning som førte til at lillebroren valgte å bli frontkjemper i Waffen-SS.

I løpet av de siste årene har Per Kleppe blitt kjent med at levningene etter broren trolig er funnet ved en bunker på Kaprolathøyden.

– Dødsbrikken hans skal være funnet. Har noen behov for å få biologisk materiale fra meg for å identifisere ham, bidrar jeg gjerne. Jeg er selv for gammel til å dra ut til Karelen å hente han hjem. Men jeg har et ønske om å bringe Fartein hjem til Norge for å gi ham en verdig begravelse, sier Per Kleppe.

– Et sår

For Per Kleppe er det ikke noe alternativ å la broren få en grav på russisk jord.

– Det vil være en merkelig løsning. Russerne har fram til i dag ikke gjort noe for å gi de falne en verdig begravelse. Jeg er innstilt på å betale hva det måtte koste for å få ham hjem, sier Per Kleppe.

Selv forlot han Bergen i 1945 for å studere økonomi i Oslo. Etter noen år kom han inn i politikken og gjorde karriere i Arbeiderpartiet. Han fikk sine første posisjoner i partiet på 50-tallet, var både finans- og planleggingsminister på 1970 og 80-tallet. Men broren har han aldri glemt.

– Farteins skjebne ble for meg et sår som ikke har latt seg lege, sier Per Kleppe.