Ingen toppkarakter for Kvalitetsreformen

Studentene får tettere faglig veiledning og bedre skrivetrening etter Kvalitetsreformen. Men fortsatt er det langt igjen til reformen får karakter A.

Saken oppdateres.

I dag fikk Kunnskapsminister Øystein Djupedal overbrakt sluttrapporten av evalueringen av Kvalitetsreformen, et arbeid som har pågått siden reformen ble innført høsten 2003.

Rapporten er utarbeidet Norges forskningsråd på oppdrag av Kunnskapsdepartementet. Det er forskerne Per Olaf Aamodt ved NIFU STEP og Svein Michelsen fra Rokkansenteret som har stått for sluttrapporten.

Her er noen av konklusjonene:



*Det har skjedd store endringer i undervisningen og vurderingen av studentene. Tettere oppfølgning, mer veiledning og mer oppgaveskriving preger i større grad studentenes studiehverdag. Her har reformen lyktes langt på vei med sine mål, konkluderer rapporten. Nylig viste levekårsundersøkelsen blant studenter at de likevel ikke bruker mer tid på studiene enn i 1998: rundt 20 timer i uka. Faglige aktiviteter synes å være konsentrert rundt obligatoriske innleveringer.



*Til tross for bedre oppfølgning fra faglærer har ikke læringsmiljøet blitt tettere. Dette kan forklares med at nettet i større grad brukes som undervisningsverktøy, og at studenter oppholder seg andre steder enn på lærestedet.



*Ved universitetet har forskerne kommet i tidsklemma. Mer tid brukt på å følge opp studenter fører til mindre tid til forskning.



*Økning av studielånet har ikke gitt klare effekter. Forskerne har så langt ikke registrert flere heltidsstudenter.



*Produksjonen av studiepoeng økt betraktelig etter reformen. Dette kan forklares med at innleveringskrav har bidratt til å sile ut de minst motiverte studentene – som igjen kan igjen ha gitt bedre grunnlag for aktive studenter.



*Strykkarakter på internasjonalisering. Rapporten konkluderer med at «Norsk høyere utdanning er ikke blitt mer internasjonal». Strammere studieopplegg og krav til studieprogresjon gjør at mange ikke ønsker seg utenlands.



*Antall undervisningsstudier er redusert, mens antall timer selvstudier har økt. Dette som et resultat av mappeevalueringen der studentene bruker mer tid på å skrive oppgaver.



Rapporten presenterer også flere nye problemstillinger, blant annet om studentene bruker bachelorgraden som et middel for å få mastergrad eller som et grunnlag for arbeidslivet. Forskerne mener de ikke har nok data til å besvare dette spørsmålet ennå.

På forsiden nå