Aftenposten skrev lørdag at 70 norske barn er under utredning eller behandling for kjønnsskifte.

Mats Nilsen (16) var blant dem som tar skrittet helt ut. Som liten jente på Sortland hatet hun fargen rosa fordi det var en jentefarge. Som treåring nektet hun å bruke kjole.

- Gutter blir ikke mindre maskuline når vi går i kjole

Kjønnsforsker Jørgen Lorentzen mener imidlertid at smågutter går i kjole fordi barn er lekende, utforskende og nysgjerrige.

- Voksensamfunnet er veldig stereotypt når det gjelder kjønn. Barn vil gjøre det andre barn gjør, det som ser morsomt ut og de får positive reaksjoner på. Gutter synes det er gøy å leke med storesøster og bli involvert i hennes lek. De vil leke forskjellige ting og kle seg i forskjellig typer klær. Så går voksensamfunnet inn og korrigerer. En gutt som kler seg i skjørt vil ikke få positiv oppmerksomhet, mener han.

- Barn er naturlig utforskende, men så setter voksne grenser for deres utforskning.

- La smågutter gå i kjole. Skottene har gått i skjørt i flere århundrer, de er ikke blitt mindre maskuline av det, fortsetter han.

- 5 prosent av alle barn vil «transe»

Ifølge lege og professor i sexologi Esben Esgter Benestad Pirelli, er det stor sannsynlighet for at gutter som oppfører seg «jentete», og omvendt over lang tid, blir homofile eller transseksuelle.

- Rundt fem prosent av alle barn vil «transe, altså å uttrykke kjønn på en utypisk måte. Når man følger disse barna, ser at man at rundt 20 prosent vil bli «vanlige» når de blir store. Så utvikler rundt 20 prosent seg til å bli transseksuelle, og de resterende 60 prosentene blir homofile, sier han, og understreker at dette er grove tall.

- Hva mener du med å «transe»?

- Det er guttepjokker som ter og kler seg som jenter, og omvendt. For eksempel gutter som vil være prinsesse i barnehagen.

- Men handler det ikke om at barna er nysgjerrige og utforskende?

- En stor del av barna holder på med dette, men da snakker vi om én og to ganger. Det gjelder sikkert over halvparten av barna. Men nå snakker jeg om barna som gjør det konsekvent i mer enn et halvt år.

- Hvor har du dette fra?

- Det er gjort mye arbeid på dette, og det er tallrike referanser fra Frankrike, Nederland, Tyskland og England.

12-13-års-alderen er den kritiske alderen, ifølge Benestad.

- De som fortsetter å «transe» etter dette, de som insisterer på å være jenter når de har guttetiss. Det er de som skal bli transer når de blir store.

- Hva kan foreldre gjøre?

- Noen foreldre synes det er helt OK og lar ungen holde på, og det er nok det beste, for da føler det seg velkommen på jorden. Hvis de er bekymret, kan de oppsøke et familiekontor, fastlege eller sexolog.

Sjørøver- og prinsesseegg

Førsteamanuensis Nina Rossholt mener det er et feilspor at foreldrene skal bry seg om hvorvidt barnet deres foretrekker rosa eller blått, kjole eller bukse.

- Den fortellingen om rosa og blå er helt feil spor. Min datter likte heller ikke rosa, det finnes tusenvis av rosafarger og mange kvinner som ikke liker rosa. En markedsliberalistisk tenkning låser foreldre og barn fast i en utrolig forenklet oppfatning av hva det vil si å være jente, sier Rossholt, som jobber ved barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Lorentzen mener kjønnsmarkørene for barn er blitt tydeligere de siste årene.

- Det er først og fremst de kommersielle interessene som presser på barneverdenen og skaper stereotype oppfatninger. For eksempel når Prior lanserer blå «sjørøveregg» til gutter og rosa «prinsesseegg» til jenter. Og sånn holder de på.