– Vi er luksusinnvandrere

Coby Omvlee og Jaap den Hertog kom flyttende til Trondheim i 1980. Etter 22 år lever de i en by som er mye mer internasjonal og leken enn den var.

Saken oppdateres.

– Jeg husker utvalget i grønnsakdisken den gangen. Gulrot og kål og trauste poteter. Agurk kjøpte man små stykker av, som de kosteligste juveler, minnes Coby. Sortimentet i grønnsakdiskene er noe av det som virkelig har endret seg i årenes løp, takket være konkurranse fra innvandrere. Nå er det snart ikke den ting man må unnvære fordi om man bor i en by langt mot nord.

- Jeg kunne få panikk når jeg skulle fylle ut skjemaer, forteller Jaap den Hertog. - Men det ville jeg nok fått i et hvilket som helst annet land. Egentlig hadde vi ikke større problemer i starten. Og ikke var det så farlig for oss hvordan det gikk heller. Hvis vi ikke fikk lov til å bli i Norge, kunne vi jo bare reise tilbake. Jeg har tenkt mye på at de som i motsetning til oss kommer som flyktninger må være veldig resurssterke når de klarer seg så godt som de gjør!

Tilfeldig stopp

Det nederlandske paret som utgjør Teater Fusentast kaller seg luksusinnvandrere. Som velutdannede europeere og ikke mørke i huden kom de helt frivillig til Trondheim – og faktisk også tilfeldig. Egentlig hadde de tenkt å slå seg ned i Tromsø. For skulle de først flytte opp til det høye nord, var Tromsø en forlokkende eksotisk veldig nordlig by. Men på vei fra Nederland med flyttelasset i en tilårskommen Golf stoppet de i Trondheim og besøkte venner. Og ble værende. - Jeg var nyutdannet lege, 27 år gammel og så ut som 16, forteller Jaap den Hertog. – At jeg så ung ut utløste farsfølelsen hos statslege Kjell Thorvik. Han skaffet meg legejobb. Arbeids- og oppholdstillatelse ordnet seg ved at vi gikk litt rundt regelverket. Det var jo innvandringsstopp, men ikke så strengt regime som det ble senere. Coby begynte å studere drama, film og teater på universitetet og hadde heller ikke problemer med innvandringsmyndighetene.

Begge gikk på norskkurs den første tiden i Trondheim og ble kjent med andre utlendinger. Særlig var det vietnamesere og chilenere som kom som flyktninger. Selv flyttet Coby og Jaap inn i et bofellesskap i Bergsligata og fikk stadig nye venner, både nordmenn og folk fra andre kulturer. Senere flyttet de til Skefstad gård på Byneset hvor de også lenge levde kollektivt. Nå har de etablert seg for seg selv i mer borgerlige omgivelser på Singsaker.

Fastlegen elsker teater

Ved siden av teatervirksomheten er Jaap den Hertog fastlege for 1250 trondhjemmere. Coby er teatermenneske på heltid. - Selv har jeg aldri opplevd at fremmedfrykt er blitt rettet mot meg, men Jaap ser mer «utenlandsk» ut, så han har opplevd noen ubehagelige episoder i Trondheim, sier Coby. - Som å bli slått ned på gaten, fullfører Jaap. - En gang var det noen som tydeligvis hadde sett seg ut meg for å ta meg fordi jeg ser annerledes ut. Vi var på et utested, og da vi kom ut på gaten, fulgte de etter. De var beruset. «Kom deg hjem, jævla pakkis» sa den ene av dem og ga meg en i trynet. En annen gang jeg fikk unngjelde for mitt utseende var da jeg var ute i embets medfør som lege. På vei til jobben passerte jeg en minibuss i veikanten med folk rundt. Noe hadde tydeligvis skjedd og det var en kvinne der som åpenbart hadde smerter. Jeg stoppet, tok legevesken og hoppet ut av kjøretøyet mitt med et «Kan jeg hjelpe?» Da ble jeg stanset av to kraftige karer. «Vi har førstehjelpskurs, sa de, «og du lege? Ha! Ha!» Så jeg måtte bare kjøre videre med uforrettet sak, enda jeg hadde smertestillende midler i kofferten og kunne ha gitt førstehjelp. Det var en episode som gjorde meg trist.

- I motsetning til nordmenn er vi veldig rett på sak. Da kan folk få den oppfatning at vi er litt bryske. Sånn sett skiller vi oss ut. Når vi er hjemme i Nederland, syns folk vi er veldig skandinaviske. Fordi de omgås så mange utendinger, legger Coby Omvlee og Jaap den Hertog godt merke til norsk skepsis til det ukjente. At folk tror utlendinger er her for å forsyne seg av deres goder. At de kommer til dekket bord. - Vi har da dekket bordet selv, sier Jaap. - Vi har tatt imot det som dette samfunnet kan gi oss og selv skapt noe som vi gir videre. Gjennom Teater Fusentast har de to tilført kulturlivet mange forestillinger i årenes løp og gledet og moret både små og store. Selv syns de at Trondheim har utviklet seg til en mye mer leken og spennende by i de årene de har bodd her. Det har med innvandring og kulturelt mangfold å gjøre.

U- land i korridorer

- Innvandrere som blir vist respekt får det godt. De blir integrert. De som opplever ensomhet og motgang blir tapere. Dess bedre en nasjon som Norge tar imot nye landsmenn, desto bedre vil de klare seg, mener Jaap. - Hva har ikke endret seg på disse årene? - U-landstilstandene med alle korridorpasientene! Sånn har det vært i 25 år. Og sånn vil det forsette å være. Åpenbart fordi helsemyndighetene vil ha det slik, svarer Jaap den Hertog kvikt.

Gjør ting!

- Har dere noen råd til nye innvandrere som vil bli kjent med nordmenn? - Vær aktiv! Ta selv kontakt. Nordmenn er stort sett reserverte mennesker og tar ikke så lett initiativet selv. Skaff deg en hobby som du må gjøre sammen med andre. Når du gjør ting, har du noe å fortelle om. Du blir ikke kjent med nordmenn på Bingo eller på utesteder. Der nytter det ikke å gå på «nordmannjakt».

SØLVI SAND

- Vi har da dekket bordet selv, sier Coby Omvlee og Jaap den Hertog. 
        
            (Foto: KJELL A. OLSEN)

- Vi har da dekket bordet selv, sier Coby Omvlee og Jaap den Hertog.  Foto: KJELL A. OLSEN

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå