– I dag handler digitale ferdigheter i skolen i liten grad om å lære å bruke verktøyene – åpne og lukke et dokument eller sende en e-post. Det kan de, sier Kløvstad,
Hun understreker at googlesøk ikke erstatter lærebøker.
– Elevene må fremdeles lære fakta, i tillegg til at de må bruke ulike kilder. Wikipedia er ikke nok.
Kritisk til tysk forsker
Hun har ikke lest boken til Manfred Spitzer, men reagerer umiddelbart på tittelen «Digital demens».
– Det høres ut som han tar utgangspunkt i en tankegang man kanskje hadde for 20 år siden, om at datamaskinene skulle ta over mye av lærerens jobb.
Kløvstad legger vekt på at nettopp læringsutbyttet øker når elevene er aktivt med på å fremskaffe kunnskap.
– Dessuten gir de digitale mediene muligheter for samarbeid. Elevene kan samskrive, og læreren kan gå inn underveis og evaluere. De kan også ha kontakt med andre skoler, til og med over landegrensen.
Øker forståelsen
Kløvstad mener at gode, digitale læremidler kan øke elevenes fagforståelse og motivasjon.
– For eksempel kan et fysikkeksperiment visualiseres. Ved hjelp av en tredimensjonal animasjon kan elevene forstå hvordan et DNA-molekyl er bygd opp, på en helt annen måte enn ved å lese om det. Og hvis de bringer forandringer i en matematisk ligning, kan de umiddelbart se hva konsekvensen blir.
I læreplanen for grunnskolen er digital kompetanse en av fem grunnleggende ferdigheter.
– Digitale ferdigheter går på tvers av fagene, og er helt nødvendig for å styrke de fire andre ferdighetene: lesing, skriving, matematikk og muntlige ferdigheter, sier kommunikasjonssjef Vibeke Kløvstad.