- Det har vært for lite fokus på veiene

Norges Automobil-Forbund mener man må ta høyde for at mennesker gjør feil.

Kommunikasjonssjef Inger Elisabeth Sagedal i Norges Automobil-Forbund (NAF) mener det er på tide at det kommer en diskusjon rundt at veiene er årsak til tragiske ulykker.  Foto: NAF

Saken oppdateres.

- Vi vet at ulykker skjer grunnet sjåføren og biler. Det er viktig med god kjøreopplæring og nyere bilpark for å få sikrere biler, men veien har mye større og viktigere funksjon enn hva det er tradisjon for å snakke om. Det har vært for lite fokus på veiene. Vi vet at mennesker gjør feil, uansett hvor flinke sjåfører de er, sier kommunikasjonssjef Inger Elisabeth Sagedal i Norges Automobil-Forbund (NAF).

- Du kan kjøre ansvarlig å møte på noen som er uansvarlig. Du kan også gjøre alt riktig, men få et illebefinnende, fortsetter hun.

Hun mener derfor det må fokuseres mer på veistandarden i samfunnsdebatten når man omtaler årsaker til ulykker, men også at veier bygges ut for å begrense ulykkers omfang.

Diskusjonen hun etterlyser mener hun i større grad har kommet nå, med bakgrunn i at rapportene til ulykkesanalysegruppen til Statens vegvesen er blitt offentlig.

 I disse rapportene kommer det frem at forhold ved veiene er vurdert til å være stor betydning for at 20 dødsulykker kunne skje i Midt-Norge fra 2005 til 2013. 

ADRESSA PLUSS: Stor grafikk over ulykkene der føret eller veiene kan ha ført til ulykkene

- Koster enormt

Sagedal påpeker at mange ulykker kunne vært unngått hvis det hadde vært prioritert å ruste opp veiene.

- På de beste veiene våre er det nesten ingen døde eller hardt skade, fortsetter hun.

I tillegg til at man da kunne unngått at flere hadde omkommet eller blitt hardt skadd i trafikken, peker Sagedal på at det kunne lønt seg rent samfunnsøkonomisk, fordi ulykker koster samfunnet mye penger.

- Kostnadene ved at noen dør eller blir hjelpetrengende er enorme. Det vil lønne seg å bygge god vei, sier hun.

ADRESSA PLUSS: I 20 dødsulykker kan veiene ha ført til ulykken

Flere billige tiltak

Kommunikasjonssjefen mener at mange av tiltakene som kunne reddet liv nødvendigvis ikke koster mye. Samtidig peker hun på effektive tiltak, som vil koste en god del.

- Hva bør gjøres for å unngå de alvorligste ulykkene?

- Det bør komme fysisk midtdelere og man bør rydde terrenget ved veiene. Det kan være å sprenge en fjellknaus, fjerne tre eller andre fysiske element og lage en myk overgang hvis man havner utfor veien. Det kan være å plante gress som redder liv, sier hun.

Av andre tiltak hun foreslår er det alt fra kutte hekker, male opp gangfelt til å skilte riktig.

For å unngå ulykker der føret er mevirkende årsak peker hun på bedre veivedlikehold.

LES OGSÅ: - Det er føreren som er viktigste faktor

Dette er saken
  • Siden 2005 har Ulykkesanalysegruppen (UAG) i Statens vegvesen gransket alle dødsulykker på norske veier. De bruker om lag 150 timer på å granske hver ulykke. Det brukes mellom sju til ni millioner på dybdeanalysene årlig.
  • Rapportene var frem til nylig unntatt offentlighet, frem til VG avslørte hvordan Statens vegvesen kan ha unndratt seg erstatningsansvar gjennom å hemmeligholde rapportene.
  • I Midt-Norge har det vært 248 dødsulykker fra 2005 til 2013. Tilsammen så har 277 personer blitt drept i alle disse ulykkene, mens 86 personer har blitt hardt skadd.
  • I 20 dødsulykker var veien av stor betydning for at ulykkene skjedde. Samtidig viser rapportene at føret var av stor eller avgjørende betydning i 17 dødsulykker.
  • Kilde: Statens vegvesen
Slik lages ulykkesrapportene
  • Når det skjer en dødsulykke drar Statens vegvesens ulykkesundersøkere (UU) umiddelbart til stedet for å samle informasjon om ulike faktorer som er relevant for skadeomfanget og for at ulykken inntraff.
  • Noen dager etter ulykken gjennomfører Statens vegvesen ny befaring på stedet. Samtidig undersøkes kjøretøyets tekniske stand og det utarbeides en egen rapport med fakta om ulykken, og forslag til trafikksikkerhetstiltak på kort og lang sikt. Dette gjøres av Statens vegvesens ulykkesgruppe (UG).
  • Innen tre måneder etter ulykken utarbeider den regionale ulykkesanalysegruppen (UAG) en rapport. UAG består av ulike fagpersoner med kunnskap om trafikanter, kjøretøy, veg, lover og forskrifter, men også en lege. De utarbeider en analyse med årsaker til at ulykken kunne skje og hva som var av betydning for ulykkens omfang. De foreslår også forebyggende tiltak for at lignende ulykker ikke skal skje.
  • Kilde: Statens vegvesen
På forsiden nå