Det er to av anbefalingene til Nova-forskerne Marianne Takle og Marie Louise Seeberg i en rapport om Dublin-samarbeidet i Europa.

Mens regjeringen har gjort de såkalte Dublin-returene til en av sine hovedstrategier for å få sendt ut flere asylssøkere til neste år, tar de to forskerne til orde for at Europa like godt bør fryse hele avtalen.

Dublin-regelverket avklarer hvilke land som skal behandle asylsøknader. Ett av kriteriene er at landet der asylsøkeren først er registrert, har ansvaret for å behandle søknaden.

Rapporten fra Nova (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) er laget på oppdrag fra Utlendingsdirektoratet.

Tar avstand fra rapporten

UDI mener rapporten peker på mange interessante forhold, men mener at forskerne går for langt i sine anbefalinger. Det gjør UDI klart i et følgebrev til rapporten og som er oversendt Justisdepartementet:

"UDI mener at anbefalingene i for liten grad er begrunnet i selve rapporten, og at de ikke er tilstrekkelig diskutert i de øvrige delene av rapporten."

Takle og Seeberg er overrasket over UDIs kommentar:

Samarbeidet fungerer ikke

De to forskerne sier at Dublin-samarbeidet ikke fungerer, fordi forutsetningene ikke er fulgt opp av de ulike landene.

– Dublin hviler på premisser som ikke er til stede, for eksempel like mottaksforhold og lik behandling av en asylsøknad. Det Europa trenger er en mest mulig rettferdig ansvarsfordeling. Før det er på plass, bør Europa enes om å legge Dublin-samarbeidet på is, sier Takle.

– Det vil være logisk, sier hun.

Takle understreker samtidig at Europa trenger et slikt samarbeid:

– I dag er det et felles system som ikke fungerer. Løsningen på det er ikke å tenke nasjonalt, men å finne europeiske løsninger. At fordelingen av asylsøkere ikke fungerer, bør ikke være et problem for mottakerland som Italia og Ungarn, men for hele Europa. Derfor blir det også feil at Norge, og andre land, returnerer asylsøkere dit, sier Takle.

Vil stoppe utsendelse av syrere

De skriver rett ut av Norge ikke bør prioritere å sende syriske asylsøkere til det landet de ble registrert i, da de først kom til Europa.

– Nei, ikke når vi i dag ser hvordan dette systemet fungerer, og med den store belastningen første asylland for land som Italia og Ungarn, sier Seeberg.

– Det gir ingen mening å sende asylsøkere frem og tilbake mellom land i Europa, særlig ikke når de i hovedsak vil bli innvilget opphold. Det gjelder eksempelvis syriske borgere.

Flyktningkrisen har ført til en utvikling forskerne advarer mot:

– Det vi ser nå er en konkurranse mellom landene om å være strengest. Alle er opptatt av å stenge grenser, minske velferdsgoder og rettigheter. Dette går ut over den enkelte, men også fellesskapet i Europa. Vi har fått en tilstand av "race to the bottom" i det europeiske asylsystemet. Europa har et felles problem, dette må få felles løsninger, mener de to forskerne.

UNE må legges ned

Asylsøkere kan, i praksis, få sine saker avgjort av Politiets utlendingsenhet. Dermed får de heller ikke anledning til å forklare seg overfor UDI hvis de har en livsviktig grunn for at asylsøknaden ikke bør behandles i det landet de første ble registrert.

– Vi mener derfor at Politiets rolle i dublinsaker bør revurderes, sier forskerne.

De mener også at rettssikkerheten ikke er god nok når det klages på dublinvedtak, og at Utlendingsnemnda (UNE) bør nedlegges:

– UNEs styres gjennom skjønnsvurderinger fra departementene gjennom instrukser. Vi mener at rettssikkerheten er avhengig av at domstolene tolker lover. Domstolsbehandling sikrer en annen åpenhet og forutsigbarhet, sier Takle.