Kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) er klar med en strategi for kulturfrivilligheten, den første i sitt slag.

Hun har bedt om innspill og råd for å finne ut hvor skoen trykker for de lokale kulturtilbudene. En av de tydeligste tilbakemeldingene var at det mangler egnede lokaler.

– For eksempel må mange ta i bruk rom med for dårlig akustikk. Det finnes korps som spiller i gymsaler med gulv som knirker så mye at musikken overdøves. Dette holder ikke, sier Trettebergstuen.

Hun mener kulturen kan lære mye av måten idretten blir hørt og involvert på når det skal utvikles nye lokaler og arenaer.

Mer penger til korps

Fire av fem musikklokaler er uegnet for det de brukes til, viser en kartlegging fra Norsk musikkråd.

En viktig brikke i kulturfrivillighetsstrategien er derfor å styrker ulike tilskuddsordninger med totalt 46,5 millioner kroner.

* 30 millioner kroner går til en tilskuddsordning til kulturbygg som forvaltes av fylkene.

* 10 millioner kroner til Kulturrom, en tilskuddsordning for teknisk utstyr og tekniske løsninger. Den retter seg mot alle musikksjangre, teater og dans.

* 6,5 millioner kroner til en ny tilskuddsordning for korps.

Tildelingen legges fram samtidig som fordeling av spillemidlene kunngjøres fredag 5. mai. Der fordeles overskuddet fra Norsk Tipping. En andel av pengene går til kulturformål.

Mer forutsigbarhet om spillemidlene

Trettebergstuen vil også ha på plass en forskrift som handler om fordeling av spillmidlene.

– Slik vil vi sørge for at kulturfrivilligheten får forutsigbarhet, sier kulturministeren.

Hun viser til at under Solberg-regjeringen ble en rekke poster på kulturbudsjettet flyttet over på spillemidlene, og at dette spiste av den samme potten. Dette har hun kritisert flere ganger tidligere, både i opposisjon og etter at hun tiltrådte som statsråd.

Vil hindre frafall

Strategien for kulturfrivillighet handler om å øke deltakelse og motvirke frafall i fritids- og kulturaktiviteter. Den er bygget opp rundt fire stolper:

* Rammebetingelser

* Tilgang på egnede lokaler

* Sikre bred deltakelse og inkludering

* Styrke samspillet mellom profesjonelle og frivillige

Trettebergstuen sier strategien er en del av regjeringens arbeid for å øke deltakelse og hindre frafall.

– Barn og unge må kunne få delta i fritidsaktiviteter uten at det koster skjorta, sier hun.

Mer samarbeid med profesjonelle

Det at kulturfrivilligheten for første gang får en strategi, viser i seg selv at feltet løftes som et eget politikkområde, istemmer kulturpolitisk talsperson i Senterpartiet Åslaug Sem Jacobsen.

Hvordan man kan bedre samarbeidet mellom profesjonelle aktører og frivillige, er et av hovedsatsingsområdene i strategien. Sem-Jacobsen mener at her er det et stort potensial, og hun sier at dette vil man jobbe videre med.

– Vi har sett at de gangene frivilligheten og profesjonelle skal samarbeide, er det ikke alltid ordningen får det helt til å skli. Det er en av de viktige tingene i satsingen. Spel er et typisk eksempel der både profesjonelle og frivillige jobber sammen, sier hun.

Bredt spekter

Kulturfrivillighet defineres i strategien som den frivillige virksomheten som foregår på områdene musikk, scenekunst, visuell kunst, litteratur, dataspill, film og kulturarv.

Eksempler på dette er kor, korps, opera, band, festivaler, dansegrupper, spelemannslag, filmklubber, dataspilltreff, amatørteater, revy, spel, lesesirkler, historielag, venneforeninger for museum og kunstklubber.