Følgende råd fra landets fremste ekspertise innen søvn, har opprørt småbarnsforeldre og skaper debatt på foreldrefora på Internett:

«Det kan være vanskelig å legge barnet i egen seng, gå ut av rommet, ikke gå inn igjen før neste morgen og bare la barnet gråte. Men det er det tiltaket som hjelper på kortest tid» skriver Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer ved Haukeland Universitetssykehus på sin hjemmeside.

Det påpekes at barn som er vant til å sovne andre steder, sammen med foreldrene, og få mat, drikke og oppmerksomhet etter leggetid, vil protestere. I begynnelsen må foreldrene forvente kraftige protester.

«Men dersom foreldrene holder seg konsekvent unna, vil barnet fort lære seg nye vaner. Allerede etter 2-3 netter vil de fleste falle til ro, og sovne på egenhånd.»

At det kan bli ubehagelig, legges det ikke skjul på. Kompetansesenteret anbefaler å belønne søsken for å holde ut, samt å informere naboer. Og det advares mot å gi etter for barnets gråt:

«Dersom (...) foreldrene ikke klarer å holde seg unna, men går inn til barnet, virker det som belønning, og neste gang må foreldrene forvente at barnet protesterer enda kraftigere og lengre.»

Klagen ble sendt inn før helgen av Hanne Søbye fra Oslo, deltager på foreldrenettstedet tettinntil.no og mor til et spedbarn og en fireåring.

– Mangler råd

– Mange foreldre reagerer på rådet om å la barnet gråte hele natta. Det er bare ikke sånn man behandler ungene sine, sier Søbye til Aftenbladet.

Rådet «ligger åpent for alle førstegangsforeldre som noe av det første de finner om barn og søvn. Det står ingenting om aldersgruppe» skriver Søbye i klagen, og frykter at metoden kan bli brukt på spedbarn. Senteret skriver at metoden ikke skal brukes dersom barnet er sykt eller selvskader. Søbye mener det er kritikkverdig at senteret ikke gir råd om at man må sjekke jevnlig for skader eller sykdommer. Hun klager også inn søvnsenterets professor, Ståle Pallesen, etter skriftlig dialog med ham.

Det er bare ikke sånn man behandler ungene sine.

«Jeg mener måten han fremfører argumentene på er bevisst misvisende og uetisk» skriver hun.

Pallesen har vist til en femårsstudie med over hundre barn, publisert i det anerkjente tidsskriftet Pediatrics i høst. Barna i den ene kontrollgruppen ble behandlet med såkalt atferdsterapeutiske metoder – som gråte-kuren, eller såkalt «extinction burst».

«Sammenlikningen ble gjort etter hele 5 år og eventuelle skadelige effekter ville da ha vist seg» skriver Pallesen.

Men Søbye hevder i klagen at undersøkelsen ikke går så god for gråte-kuren som Pallesen mener. Den tøffese gråtekuren «er vanligvis ikke anbefalt nå for tiden på grunn av frustrasjonen den skaper hos foreldre og barn» står det.

– Godt dokumentert

– Det er klart metoden er omdiskutert, sier professor Ståle Pallesen til Aftenbladet.

– Men den er blitt brukt i mange land, på tusener av barn over mange år. Ingen har så langt kunnet dokumentere skadelige effekter. Da blir spørsmålet: Hva skal vi anbefale, når vi vet at ubehandlet søvnløshet hos barn kan føre til framtidige søvnforstyrrelser, svekket kognitiv utvikling og hyperaktiv adferd? Vi tenker på barna, selv om kritikerne våre påstår det motsatte. Metodene vi anbefaler er vitenskapelig dokumenterte.

Han viser til at det ledende søvntidsskriftet Sleep i 2006 publiserte en gjennomgang av 52 behandlingsundersøkelser av søvnløshet hos barn. Den konkluderte at de såkalt atferdsterapeutiske metodene er de best dokumenterte. Metoden anbefales også av verdens største søvnforening, American Academy of Sleep Medicin, ifølge Pallesen. I tillegg kommer den australske undersøkelsen fra i høst.

Klageren kritiserer søvnsenteret for ikke å spesifiserer alderen på barna som kan behandles med gråte-kuren.

– Rådet gjelder for søvnproblemer hos små barn. For babyer under seks måneder, anbefaler vi ikke disse metodene, sier Pallesen, som ikke har skrevet artikkelen selv. Han sier senteret vurderer å utvide artikkelen for å opplyse bedre, blant annet om alder.

– Enkelte foreldre vil kanskje tro at det å la barnet skrike en hel natt uten å trøste det, kan skade barnet emosjonelt?

– Ikke bevis for skade

– Det finnes ingen dokumentasjon på at metoden kan skade barnet emosjonelt. Forskning på en mildere variant av gråtekuren tyder på at barna faktisk får det bedre emosjonelt etter behandlingen, også på lang sikt, sier Pallesen.

– Klageren mener dere ikke har så godt grunnlag i forskningen som dere hevder?

– I artikkelen i Sleep i 2006 var full ekstinksjon trukket fram for å ha best effekt. Men mange foreldre syns det er ubehagelig å høre barnet skrike så lenge. Derfor foretrekker en del de mildere variantene, sier professor Ståle Pallesen.

For foreldre som ikke ønsker å la barnet gråte alene i timesvis, anbefaler søvnsenteret en mykere metode. Den går ut på å legge barnet, ignorere all gråting og roping, men sjekke barnet jevnlig, for eksempel etter 5,10 eller 5 minutter - inntil barnet har sovnet.

En annen variant er å sitte ved siden av sengen uten å gi barnet noen form for kontakt, verken øye-, verbal- eller fysisk kontakt.

– Poenget er å ikke belønne barnet for uønsket adferd, og hjelpe det til å få sove, sier Pallesen ved Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer i Bergen.

PS. Aftenbladet har ikke fått tak i forfatteren bak artikkelen som er klaget inn til Helsetilsynet. Men professor Pallesen og lederen av Kompetansesenteret bekrefter at artikkelen er ment som råd på vegne av senteret.