– Jeg ble nesten litt sentimental, fordi jeg har ikke sett så mange delfiner siden utenriksdagene på vei gjennom Indiahavet, sier skipsfører Torjus Sundsdal.
Ifølge Martin Biuw, forskningssjef på sjøpattedyr ved Havforskningsinstituttet, dreier det seg om kvitskjeving. Den har det latinske navnet Lagenorhynchus acutus, og på engelsk heter den atlantic white-sided dolphin.
– I norske farvann betegnes disse, sammen med kvitnosdelfin, ofte som springere. På lang avstand er det litt vanskelig å se forskjell på disse, men på nært hold kjennetegnes kvitskjevingen av den tydelige gulhvite flekken på siden som begynner bak ryggfinnen og strekker seg mot halefinnen, sier Biuw.
Kvitskjevingen er veldig sosial og forekommer ofte i store flokker, og de utfører ofte akrobatiske bevegelser, forteller forskningssjefen.
– I norske farvann er kvitnos den vanligste å se. Mens kvitnosdelfinen til vanlig oppholder seg ved sokkelskråningen, forekommer kvitskjevingen ofte over dypere vann. Men her har de tydelig oppsøkt mer kystnære farvann. Det er vanskelig å si hvorfor de gjør dette. Det er ikke vanlig, men heller ikke første gang det skjer, sier Martin Biuw.