Regjeringspartiene og SV enige om utflyttingsskatt, billigere diesel og sosialpakke

Det skriver SV i en pressemelding om tirsdagens budsjettenighet.

– Partiene er enige om en tøffere utflyttingsskatt for skatteflyktninger, hvor endringer som opphever dagens tidsbegrensing på fem år, sørger for at utflyttingsskatt også gjelder ved overføring av aksjer til nær familie i utlandet, heter det.

Partiene vil også utrede exit-skatt for rikinger, melder VG.

– Det er tydelige innstramninger fordi verdier som er skapt i Norge også bør skattlegges i Norge, sier Aps Frode Jacobsen i finanskomiteen på Stortinget.

Kutter drivstoffavgifter

Senterpartiet fikk gjennomslag for større kutt i drivstoffavgiftene enn planlagt.

Nå skal de reduseres med nesten 1,5 milliarder kroner.

Vedum: Flertallet får lavere eller uendret skatt

Regjeringen gjør en rekke skattegrep som gjør at rundt 76 prosent av befolkningen vil få lavere eller uendret skatt til neste år, sier finansministeren.

– Cirka 76 prosent av befolkningen vil få lavere eller uendret skatt sammenlignet med i år når vi går inn i 2023, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

En person som tjener rundt 600.000 kroner vil da få cirka 2.000 kroner i lavere skatt, sier han.

– Og så gjør vi mange enkeltgrep som treffer brede lag. Vi justerer barnetrygden, vi sørger for det vi gjør på SFO, makspris i barnehage – mange grep som treffer vanlige arbeidsfolk rundt omkring i hele Norge, sier Vedum.

Direktør etter million-bevilgning: – Det var veldig uventa!

Delvis gratis SFO for andreklassinger

Andreklassinger får tolv timer gratis SFO fra og med neste høst. Dermed blir det samme tilbud som for førsteklassingene.

– Dette sparer en gjennomsnittsfamilie med ett barn i SFO om lag 20.000 kroner i 2023, sier utdanningspolitisk talsperson Elise Waagen i Arbeiderpartiet i en pressemelding.

Hun sier målet på sikt er gratis SFO for alle.

– Dessverre er det slik at rundt 100.000 barn i alderen 6–10 år ikke deltar i skolefritidsordning, mange fordi tilbudet er for dyrt, sier hun.

SV får gjennomslag for mange sosialtiltak

Budsjettavtalen øker minstepensjonen, bostøtten, barnetrygda, og støtte til matsentraler, som er blant tiltakene SV har kjempet for i budsjettforhandlingene.

I tillegg skal det komme økning i barnetillegget for personer på arbeidsavklaringspenger (AAP) og dagpenger, samt en 50 prosent økning i støtte til beboere på asylmottak.

– Det er en levekårspakke for å komme dem med minst til unnsetning, sa statsministeren.

SV-leder Audun Lysbakken utdypet summene: til sammen skal det brukes en milliard kroner mer på barnetrygd. Barnetrygda skal prisjusteres, og det kommer 5.000 kroner ekstra til enslige forsørgere. Minstepensjonistene får 4.000 mer. Uføre på minstesats får en engangsutbetaling på 3.000 kroner.

Snur om støtte til omsorgsplasser

Regjeringen og SV er enige om å sette av 95 millioner kroner til heldøgns omsorgsplasser i 2023 etter at dette først ble foreslått fjernet fra statsbudsjettet.

– Vi har hele veien vært tydelig på at det aldri var aktuelt for oss å avvikle investeringstilskuddet, og vi har jobbet hardt for å finne plass til friske midler også for 2023. Vi er veldig glad for at vi nå har klart å finne plass til dette i et veldig stramt budsjett. Det er en seier for fellesskapet og for landets eldre og deres pårørende at vi klarte å finne plass til dette, sier helsepolitisk talsperson Cecilie Myrseth i Arbeiderpartiet.

Summen tilsvarer støtten fra 2022 og legger dermed til rette for at kommunene kan gå videre med å rehabilitere omsorgstilbudene og bygge nytt der det er nødvendig, sier Myrseth.

– Vi har valgt å lytte til kommunene som har vært tydelige på at det ville vært kritisk dersom det ikke kom friske midler til heldøgns omsorgsplasser i 2023. Det har vi stor forståelse for i en tid der det blir flere eldre med heldøgns helse- og omsorgsbehov. Derfor har det vært viktig for oss å kjempe for disse midlene, sier Myrseth.

Enighet om 5400 kroner mer i studiestøtte

Det er enighet om 5.400 kroner i økt studiestøtte for fulltidsstudenter.

Studiestøtten fordeles på lån og stipend og gjelder for studieåret 2023–24.

– Dette er et solid løft for studentene, som kommer veldig godt med i den tøffe økonomiske situasjonen vi lever i nå. Jeg er glad for studenter nå kan får mer penger å rutte med, sier utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet Elise Waagen.

Hun påpeker at regjeringen tidligere har tatt grep for å få opp byggetempoet med mål om 3.000 nye studentboliger i året.

– Vi vet at den klart største enkeltutgiften for de fleste studenter er husleie, så det viktigste grepet vi kan gjøre for å bedre studentenes økonomi, er å bygge flere rimelige studentboliger.

Misfornøyd med pristiltak og klimapolitikk

Høyres nestleder Henrik Asheim gratulerer SV med gjennomslag for flere tiltak i sosialpolitikken, men er misfornøyd med budsjettets skattepolitikk. Partiet frykter at det skaper usikkerhet i næringslivet. I tillegg kommenterer de den såkalte «exit-skatten» som er ment å ramme rike nordmenn som flytter til Sveits.

– Problemet med det store omfanget av norske investorer som har skapt store verdier flytter til Sveits er politikerskapt. I stedet for å føre en forutsigbar skatte- og næringspolitikk leter venstresiden nå desperat etter raske måter å straffe folk på, sier Asheim.

– Regjeringen og SV later som de gjør noe for de som sliter med høye priser, men dette vil ikke hjelpe for de aller fleste med helt vanlige inntekter. De gir med den ene hånden og tar dobbelt tilbake med den andre. SV er med på å øke folks utgifter ved at det blir høyere skatt for enda flere, sier finanspolitisk talsperson Hans Andreas Limi (Frp).

Partiet er heller ikke fornøyd med kutt i veibygging og utsettelse av 26. konsesjonsrunde, og mener det siste er «godt nytt for Russlands energikrig».

Rødt: – Redder ikke jula for vanlige folk

Venstre er også misfornøyd med skatteøkningene, og misliker særlig senkede dieselavgifter. Samtidig skryter man blant annet av at SV har fått snudd regjeringens forslag om kutt i naturvern.

– Vi har en regjering som bare ser bakover, og ikke har noe prosjekt utover å styre. SVs bidrag til prosjektet er å øke skattene og den offentlige pengebruken enda mer. Dette er gal kurs for Norge, sier nestleder Sveinung Rotevatn.

Rødt skryter av at dagpengekuttet blir reversert, og at det blir økte overføringer til minstepensjonister og uføre på minstesats. Samtidig mener de det er store hull i budsjettets tiltak for å møte økte priser.

– Dette budsjettet redder ikke jula for vanlige folk, dessverre. Det er en klar forbedring, men mange går fortsatt en tøff jul og et tungt nytt år i møte, sier nestleder Marie Sneve Martinussen.

MDG: – Savner de store grepene

Regjeringspartiene og SV er blant annet enige om at 26. konsesjonsrunde for oljeleting utsettes til slutten av stortingsperioden.

– SV har fått til mye viktig for de som er sliter mest i samfunnet. Det er bra! Men: jeg savner de store grepene. Selv om det er bra at 26. konsesjonsrunde utsettes ut stortingsperioden, så er statsministeren tydelig på at det fortsatt er full fart for mer oljeleting. Det er ikke en ny grønn retning, sier finanspolitisk talsperson Lan Marie Berg i MDG.

Kristelig Folkeparti ønsket seg større økninger i barnetrygda og strømstøtte. I tillegg er de misfornøyde med SVs gjennomslag i bistandspolitikken.

– I en tid der enda flere mennesker lever i ekstrem fattigdom og krigen i Ukraina krever enorm humanitær hjelp er jeg utrolig skuffet over å se at SV feiler i å få AP og SP til å oppfylle bistandsmålet. At også SV nå har kjøpt argumentet av at Norge er blitt for rike til å kunne gi én krone av hver hundrelapp vi tjener til verdens fattigste er bare trist, sier finanspolitisk talsperson Kjell Ingolf Ropstad.