Tusenvis av asylsøkere med avslag vil gå under jorden og velge svarte penger og kriminalitet, advarer sjef for Politiets utlendingsenhet, Kristin Kvigne, og UDI-direktør Frode Forfang.
Dette året vil det være behov for å sende ut mer enn dobbelt så mange personer som i 2015. Politiet advarer mot at det hele det internasjonale retursystemet kommer under press:
- Norge er ikke alene om å ville returnere asylsøkere, sier Kvigne.
UDI-direktør Frode Forfang mener retur av asylsøkere "vil bli en kjempeutfordring."
Likevel er den nyutnevnte, ansvarlige statsråden optimistisk:
- Et aktivt returarbeid begrenser ankomsten av flere grunnløse asylsøkere, sa innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) i Stortinget, ett døgn etter å ha blitt utnevnt.
- Jeg skal også sørge for at de som ikke har rett til opphold, sendes ut så raskt som mulig, sa hun.
I romjulen varslet Listhaug flere nye innstramminger i asyl- og innvandringspolitikken, som igjen kan gi enda større behov for uttransportering.
Returer koster mer enn en halv milliard kroner
Tre ganger så mange
Regjeringen tror at rundt 33 000 asylsøkere vil komme til Norge i år, men anslaget er usikkert. Det betyr i tilfelle tre ganger så mange asylsøkere som myndighetene la til grunn bare for tre måneder siden.
Mens alle kalkyler har skutt i været, er det ett måltall som har stått stille; PU skal ikke øke tvangsreturene i år. Ambisjonen er å sende ut 7800 personer.
Samtidig viser interne UDI-analyser at de regner med å kunne vedta langt flere asylavslag i 2016.
UDI-direktør Frode Forfang svarer bekreftende på at det er sannsynlig med opp mot 11 000 asylavslag i 2016, mot 2200 i fjor, forutsatt at ankomsten blir på rundt 33 000.
- Hvordan kan så mange returer håndteres?
- Utfordringene øker i alle retninger, både behovet for bosetting og returer øker. Det er en kjempeutfordring.
Straffedømte skal ut
I tillegg skal flere tusen bort- og utviste sendes ut av Norge. Det er ofte personer dømt for straffbare forhold. Flest sendes til europeiske land som Albania, Litauen, Polen og Romania.
PU-sjef Kristin Kvigne tror behovet for å uttransportere bort- og utviste kan øke:
- Hvis de med avslag begynner å bevege seg rundt i Europa, vil vi sikkert få flere som dukker opp i Norge. Jeg vil tro at antallet øker, sier Kvigne.
Norske myndigheter vil dermed ha et behov for retur av totalt rundt 16 000 personer i 2016.
PU-sjef Kristin Kvigne er klar på at de trenger mer ressurser for å kunne gjennomføre det:
- Måltallene til PU er fastsatt som en del av statsbudsjettet, og det er uttransport av 7800 personer.
Hun understreker at det i seg selv er et høyt tall og svært krevende å få til.
Tar ikke i mot egne borgere
- Det er det vi har fått bevilgninger til per i dag. Skal vi øke uttransportene, må vi ha mer ressurser. Men det er ikke bare et spørsmål om penger, sier Kvigne.
For ekstra store returer byr også på store praktiske problemer:
- Mottakerlandene må være villige til å ta i mot. Enkelte land tar bare i mot borgere som reiser frivillig. Dette sitter ikke politiet med nøkkelen til, sier hun og viser til at returavtaler er noe regjeringen må håndtere.
Kvigne er bekymret for det store antall avslagssaker som er ventet i år:
- Ikke bare for Norges del, men jeg er bekymret også i en europeisk sammenheng. Det vil bli enormt mange avslagssaker og vi ser at retur til asylsøkerne hjemland gir store utfordringer.
Svart arbeid og kriminalitet
- Norge er jo ikke alene om å ville returnere til land som Afghanistan og Nigeria og andre store ankomstland. Det vil sette hele retursystemet på prøve og under press. Vi er ett av de landene som er mest effektive til å returnere. Men det er en grense for hva vi kan få til, og den er ikke bare avhengig av hvor mye ressurser PU har, sier Kvigne.
Siden det er så krevende å returnere personer med avslag, frykter hun en opphopning av utreisepliktige og at tusenvis av asylsøkere med avslag vil gå under jorden og velge svarte penger og kriminalitet:
- Jeg bekymrer meg for kriminalitetssituasjonen i Norge og Europa. Mange ville falle utenfor sikkerhetsnettet til velferdsstatene. De vil relativt enkelt kunne bevege seg i Schengen-området, siden det ikke er grensekontroll. Noe må jo også disse livnære seg av. Noen vil arbeide svart, andre vil bli utsatt for grov utnyttelse av kriminelle grupper eller enkeltpersoner, og noen vil måtte livnære seg på kriminalitet. Sett fra politiets side, er det en bekymring, sier Kvigne.
Retur blir viktig tema
Det er Frode Forfang enig i:
- Vi ser at en del av dem som får avslag, forsvinner ut av mottakene. De forsvinner fra radaren. Noen forsvinner til andre land, andre kommer tilbake og blir en del av den svarte økonomien. Hele hensikten med å forsvinne er jo å unndra seg myndighetens kontroll.
- Da blir det vel ikke noe mindre viktig å få et retursystem som håndterer avslagene?
- Det er jeg helt enig i. Jeg er ganske sikker på at retur kommer til å bli et stort tema i årene som kommer, sier Forfang som minner om at myndighetene slet med uttransport i mange år etter de store asylankomstene i 2008 og 2009.
Ikke bekymret for lite penger
Statsminister Erna Solberg er ikke bekymret for at PU mangler ressurser til å håndtere flere tusen avviste asylsøkere. Hun viser til at myndighetene tidligere i høst ikke så ut til å klare fjorårets returmål på 7800 personer.
Derfor var det unaturlig å øke målene ytterligere, fastslår statsministeren.
- Men hvis vi trenger å bruke mer penger på det, så kommer vi i revidert nasjonalbudsjett med pengene. Mer retur, betyr jo samtidig at vi bruker mindre penger på mottak. Klarer vi høyere returmål, så reviderer vi budsjettet. Enkelt og greit!, sier Erna Solberg.