– Jeg er fornøyd med at vi har inngått en avtale om en krisepakke så langt, men jeg vil ikke si at jeg er svært fornøyd.

Det sier Småbrukarlagets leder Merete Furuberg til NTB etter at bondeorganisasjonene torsdag kom til enighet med Landbruksdepartementet om en krisepakke til bøndene etter årets tørkesommer.

Krisepakken er finansiert ved omdisponering av 225 millioner kroner fra egenkapitalen i Landbrukets utviklingsfond, samt en tilleggsbevilgning på 300 millioner kroner som friske midler. Dette kommer i tillegg til utbetalingene gjennom avlingsskadeordningen, som er beregnet til å bli på over 1,1 milliarder kroner.

285 millioner til husdyrbøndene

Furuberg sier at Småbrukarlaget måtte ha fått gjennomslag for flere av kravene de tok med til forhandlingene for at hun skulle kunne si seg mer fornøyd.

– Jeg er likevel glad for at vi har klart å løfte den generelle erstatningsordningen for grovfôr for hele landet med 40 prosent for kriseåret 2018. Det betyr at bønder som har hatt enkelte mangler på regn, men som ikke bor i de hardest rammede områdene, også vil få økt erstatning, sier Furuberg.

DEBATT: Hva ville du sagt om hele inntekta di brått uteble? Hvordan ville du skaffet mat til barna dine? Berget huset?

Det er nemlig husdyr- og grønnsaksbønder i østlandsfylkene og Agder, samt enkelte kommuner i Rogaland, som får mesteparten av midlene i krisepakken. Husdyrbøndene får til sammen 285 millioner kroner, mens grønnsaksbøndene får 24 millioner kroner. Kornbøndene får likevel ikke noen ekstrautbetaling, utover tiltakene som regjeringen lanserte tidligere i sommer.

Bondelagets leder Lars Petter Bartnes er klar over at dette ikke er hyggelig lesning for kornbøndene, som også har blitt hardt rammet av tørken.

– Det er en dårlig nyhet, og det beklager jeg, sier Bartnes til NTB.

Utbetaling tidligst i oktober

Landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) sier at han er godt fornøyd med at det er blitt enighet om en løsning som er rettet mot dem som er hardest rammet av tørken.

– Jeg mener det er avgjørende at vi har kommet fram til ordninger som gjør at pengene kan komme raskt ut til bonden, sier Dale i en pressemelding.

Bondelagsleder Lars Petter Bartnes understreker også viktigheten av rask utbetaling.

– Det er nå mange bønder tar beslutninger om videre drift, og det er lettere å komme i gang igjen med raske erstatningsutbetalinger. Det er også viktig for å sikre norsk matproduksjon i årene som kommer, sier Bartnes.

Utbetalingene kan likevel ikke skje før avtalen er godkjent av Stortinget, som åpner igjen i begynnelsen av oktober.

Tidlig på banen

Merete Furuberg åpnet allerede i midten av juli for at deler av jordbruksoppgjøret kunne reforhandles. Samtidig understreket hun viktigheten av friske midler til bøndene.

Furuberg mener at det burde ha kommet signaler fra regjeringen på et tidligere tidspunkt om at det kunne være aktuelt å gå inn i forhandlinger.

– Vi har sagt fra tidlig av at vi ville ha tilleggsforhandlinger. Internt hos oss ble forslaget om tilleggsforhandlinger lansert allerede i juni. Jeg vet at det hadde betydd mye for mange bønder om regjeringen hadde sagt tidligere at det ville komme midler, sier hun.

Bartnes var kritisk da statsminister Erna Solberg (H) i forbindelse med et gårdsbesøk 8. august ikke kunne love noen krisepakke på det tidspunktet.

Nå vil han ikke kritisere regjeringen.

– Vi er glade for at vi har kommet i mål med forhandlingene. Nå er det viktig at regjeringen sikrer hurtig gjennomføring, sier han.