DNA-ekspert Walther Parson fra det østerrikske rettsmedisinske instituttet GMI kunne ikke utelukke at det var spor fra en tredje person i ekstraktet der etterforskerne har funnet DNA fra Birgitte Tengs og den tiltalte 52-åringen.

Parson sa at sporene som var oppdaget, uansett ikke var noe målbart DNA, og at det var snakk om en negativ prøve som viste en DNA-markør som svært mange mennesker i Vest-Europa deler.

– Vi har vært klar over dette hele tiden. Forsvarerne kaller dette spor fra en tredje person, men det er det ikke. Dette er bakgrunnsstøy og er å forvente i slike dype undersøkelser som er gjort her, sier aktor Thale Thomseth til NTB.

Hun sier påtalemyndigheten har valgt å legge all informasjon i saken på rettens bord, også det som tilsynelatende ser ut til å svekke deres egen sak.

– Det er viktig at retten får alt på bordet. Det som er lagt fram i retten nå, er selve DNA-beviset og ikke hvordan det er blitt avsatt, sier Thomseth.

Ny teknologi

Haugaland og Sunnhordland tingrett fikk en massiv, nesten sju timer lang redegjørelse fra DNA-eksperten, som helt siden 2000 har analysert ulike hår- og sporprøver fra etterforskningen av drapet på Birgitte Tengs 6. mai 1996.

I 2002 ble imidlertid det meste av arbeidet lagt ned, og det var ikke før etter at saken var gjenopptatt av Kripos i 2016, at det anerkjente laboratoriet fikk en forespørsel om å ta nye analyser av de gamle biologiske sporprøvene.

I årene som var gått, hadde hele DNA-teknologien vært gjennom en rivende utvikling. Fra å bare kunne hente litt informasjon fra store mengder spormateriale, holdt det i 2018 med til dels ørsmå mengder humant materiale for å kunne finne hele eller delvise DNA-profiler.

Ingen spor i hår

Foruten den påståtte blodflekken på strømpebuksen til Birgitte Tengs, som nå er påtalemyndighetens eneste bevis i saken, ble også flere av hårene som ble funnet i hendene på den drepte 17-åringen, sendt til ny analyse.

Mens GMI fant den tiltaltes kjønnsmarkør klart til stede i utklippet fra strømpebuksa, fant de ikke øvrige spor som representerte noe gjennombrudd i undersøkelsen av hårene. Til sammen ble det funnet humant DNA som ikke tilhørte Birgitte Tengs i seks av hårene.

– Vi mener disse hårene har svært lav eller ingen bevisverdi. GMI finner spor fra seks ulike mennesker på disse hårene, men kan ikke si om det er mann eller kvinne. Det er åpenbart ikke seks gjerningspersoner i denne saken, så det sier noe, sier Thomseth til NTB.

Ikke overbevist

Rettssaken har vart i snart fire uker. Aktoratet har fremdeles en stor oppgave i å overbevise dommerne om hva det er ved DNA-beviset som forteller noe om hvordan Birgitte Tengs ble drept, og at det var 52-åringen som gjorde det.

Hans forsvarere mener beviset ikke gir noen forklaring på dette.

– Hvorvidt dette beviset er hans DNA og om det er identifiserende, må nesten retten svare på, sier en av forsvarerne, advokat Stian Kristensen.

Avviste forurensning

Forsvarerne forsøker også å så tvil om de gamle sporprøvene fra 1995 ved å spørre om de kan ha blitt forurenset og påvirket gjennom håndteringen i løpet av årene, men det blir tilbakevist av påtalemyndigheten.

Det er blant annet vist til at utklippet fra strømpebuksen til Birgitte lå frosset ned og skjermet fra ytre påvirkning fra oktober 1996 og fram til februar 2017. At det skulle ha blitt kontaminert da det var til undersøkelse på GMI i Østerrike, ble tilbakevist av Walter Parson i retten.

– Vi har en egen intern database over alle ansatte som jobber hos oss, rengjøringspersonell og de som kommer for å reparere utstyret vårt. Videre vil studenter og vitenskapsfolk som kommer på besøk, også bli registrert, svarte Parson.

Han kunne imidlertid ikke utelukke at prøver som var blitt undersøkt andre steder, var blitt forurenset.