Siden tidlig på 2000-tallet har professor Walter Parson ved Det rettsmedisinske instituttet i Innsbruck (GMI) vært konsultert i etterforskningen av drapet på Birgitte Tengs.
Sju år etter drapet på Karmøy, i 2002, la de bort arbeidet med å analysere biologisk materiale som var sikret fra åstedet.
I Haugaland og Sunnhordland tingrett torsdag vitnet Parson om hvordan instituttet i 2017 på ny fikk en henvendelse om å undersøke gammelt, sikret biologisk materiale fra strømpebuksen til Birgitte Tengs. Prøven, som er gitt navnet A-12-F, er den som danner hele grunnlaget for tiltalen mot 52-åringen i den 27 år gamle drapssaken.
Ny metode
I en svært teknisk og tidvis vanskelig forklaring fikk retten innsyn i hvordan DNA-analyser foregår, og helt konkret hvordan det muterte Y-kromosomet til den tiltalte var blitt påvist.
Siden 2002, hvor de hadde utført en rekke DNA-tester etter en såkalt STR-metode på mye av materialet, var det i årene som var gått kommet en ny metode kalt MPS. Den var blant annet utviklet av Parson selv og spisset til å kunne påvise spor av menneskelig DNA, selv der hvor forekomsten var svært liten.
– Hvert DNA-fragment, uansett hvor lite det er, vil det kunne bli oppdaget og analysert med denne metoden, sa Parson i retten.
Stemte med referanseprøve
I flere runder ble ekstraktet fra en bit av Birgitte Tengs strømpebukse, hvor etterforskerne mente det var en blodflekk, analysert med den nye metoden. I 2019 meldte instituttet tilbake at de hadde funnet samsvar mellom en referanseprøve av den tiltalte 52-åringen og et funn av et Y-kromosom i prøven de hadde analysert.
– Resultatene av analysene viser at det ved prøve A-12-F dreier seg om en blanding, som hovedsakelig har andeler fra Tengs, sa Parson.
Påtalemyndigheten mener funnet bekrefter hypotesen om at det var gjerningsmannen som satte flekken med offerets eget blod på strømpebuksen, og etterlot noen av sine egne hudceller, da han trakk plagget ned til leggene på den 17 år gamle jenta.