Etter et halvt år på dramatisk flukt gjennom Iran og Tyrkia, over Middelhavet og gjennom Europa, kom afghanske Jomaa Nazari (18) til Norge i 2012. Han har fått permanent opphold i Norge, og står ikke i fare for å bli sendt ut.
Men Regjeringen vil i fremtiden sende afghanske enslige mindreårige asylsøkere som har kommet til Norge tilbake til hjemlandet.
Det synes Nazari er en dårlig ide:
- En ungdom tenker alltid fremover. Det er ingen fremtid å bli sendt til et barnehjem i Kabul. Guttene kommer garantert til å ende på gaten, og bli satt i arbeid av kriminelle. De vil med en gang tenke på hvordan de kan flykte tilbake til Europa og Norge.
Norge har de siste ukene vært travelt opptatt av situasjonen for asylsøkerne som kan bli sendt til Moskva. Men regjeringen jobber med flere andre - og svært omstridte returland: Vil sende tilbake til krigsherjede land og diktaturer.
Kallmyr: Ikke beskyttelsesbehov
Siden 2009 har Norge jobbet med å få etablere omsorgssenter for mindreårige i Kabul.
- Afghanistan har ingen innvendinger mot at det etableres et omsorgssenter, og synes dette er interessant. Det betyr at vi kan returnere asylsøkere før de fyller 18 år, sier statssekretær Jøran Kallmyr (FrP) i Justisdepartementet .
Han sier mange av de afghanske barna får opphold i Norge fordi de ikke har omsorgspersoner i Afghanistan, og ikke fordi de har et beskyttelsesbehov.
- Veldig mange av de som kommer til Norge, ønsker en bedre økonomisk fremtid. Hvis vi er konsekvente i at det er asylgrunnlaget som skal telle, så vil færre bli sendt på en farefull ferd til Europa. Familiene og barna vil ikke oppnå målet om å skaffe penger, sier Kallmyr.
Røde Kors: – Kom dere ut i virkeligheten
Norske fagpersoner i Kabul
Kallmyr mener mange av de unge asylsøkerne faktisk har omsorgspersoner i Afghanistan, selv om barna oppgir det motsatte:
- Et omsorgssenter vil derfor også ha en viktig funksjon gjennom at barn kan bli gjenforent med sine foreldre, sier Kallmyr.
Detaljene er ennå ikke klare og det er for tidlig å si hvordan omsorgssentret vil bli organisert.
- Afghanistan har ikke ressurser. Derfor kan det være aktuelt å bruke norske fagpersoner, og det vil være naturlig å samarbeide med internasjonale organisasjoner, spesielt FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Det er også aktuelt å samarbeide med andre land, sier Kallmyr.
Deportasjon av barn og unge
Norge har siden 2009 arbeidet for å etablere barnehjem i Afghanistan.
Fra 2011 skjedde det i samarbeid med Sverige, Storbritannia, Nederland, Danmark og Belgia i ERPUM - European Return Platform for Unaccompanied Minors. Samarbeidet ble skrinlagt i 2014, etter at det ble forsøkt etablert omsorgssenter i Kabul med plass for 100 til 200 returnerte, mindreårige asylsøkere.
Den danske migrasjonsforskeren Martin Lemberg-Pedersen har gransket forsøket på å etablere det han kaller "institusjonalisert massedeportasjon" av mindreårige asylsøkere. Han påviste blant annet at FNs hjelpeorganisasjon for barn, UNICEF; ble forsøkt tatt til inntekt for arbeidet, men at de tok avstand fra det når prosjektet ble kjent i offentligheten.
Farlig for barna
Afghanistankomiteen er skeptisk til planene.
- Vi tviler sterkt på at det finnes tilstrekkelig barnefaglig kompetanse i Afghanistan for en forsvarlig drift av et slikt senter, sier generalsekretær Liv Kjølseth.
Hun sier at unge mennesker i Afghanistan er helt avhengig av storfamiliens beskyttelse.
- Det er ingen tradisjon for offentlig omsorg av barn i Afghanistan. Det er derfor stor fare for at barn og ungdom som plasseres et slikt sted stigmatiseres. I tillegg er det fare for at de presses til å ta seg arbeid, noe som vil gjøre det enda vanskeligere for ungdommene å komme tilbake til familiene sine og bli reintegrert i det afghanske samfunnet, sier Kjølseth.
- Har ansvar
Jomaa Nazari er nøye med å understreke at han er takknemlig for at han selv har fått en fremtid i Norge. Nå håper han at andre barn på flukt fra krig skal få samme muligheter som han selv har fått.
– Vi som har det trygt og godt har et moralsk ansvar for å hjelpe barna. De er uskyldige og har ikke noe med krigen å gjøre. Norge var med i krigen i Afghanistan og har også et ansvar, sier Jomaa.
Ingen ved Afghanistans ambassade i Oslo ønsker å kommentere saken. De henviser til Departementet for migrasjon og repatriering i Kabul. De har ikke besvart spørsmål som er oversendt på e-post.
UNHCRs representant i Kabul, Maya Ameratunga, sier på telefon at hun ikke er kjent med prosjektet, men at hun må undersøke det nærmere. Hun har ikke besvart våre spørsmål.
Hør Adresseavisens flunkende ferske podcast OmAdressert denne uken - her snakker panelet blant annet om Arbeiderpartiet og flyktningekrisen.
6,5 millioner afghanere er på flukt
Rundt fem millioner flyktninger fra Afghanistan befinner seg i Pakistan og Iran. I tillegg er 1,5 millioner afghanere på flukt innenfor landets egne grenser.
Det fremgår av en fersk analyse fra Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM).
Den hardt prøvede afghanske befolkningen må se langt etter fred og økonomisk vekst. Landet har vært en krigssone i flere tiår. Nå er ytterliggående IS-tilhengere og Taliban på fremmarsj og kontrollerer stadig større områder. I hovedstaden Kabul øker angrepene - i hovedsak ved bruk av selvmordsbombere
Flest flyktninger i nabolandene
De intern fordrevne afghanerne har enten flyktet fra krigsområder eller er sendt tilbake fra Pakistan, Iran og i noen tilfeller Europa.
Landinfo beskriver en dramatisk situasjon for befolkningen, særlig i de områdene Taliban er aktive. Taliban opererer med lokale drapslister. I Kandahar skal listen ha omfattet rundt 100 personer.Taliban erobret i fjor høst provinshovedstaden Kunduz for en kortere periode. Det var første gang siden 2002 Taliban kontrollerte en større by.
I et notat fra den norske ambassaden i Kabul vises det til at FN-organisasjoner er bekymret fordi en rekke sensitive dokumenter kom på avveie. Taliban kan dermed identifisere hvilke afghanere som jobbet for FN. Disse kan så bli truet på livet.
Talibans terror
Landinfo skriver at Taliban reglemessig anklager personer som jobber for utenlandske aktører eller myndighetene for spionasje. Flere titalls personer er beviselig halshugget eller skutt etter spionanklager.
Hvor mange som er drept det siste året er det ingen som vet.
Generalsekretær Liv Kjølseth i Afghanistankomiteen mener det er bekymringsfylt at Norge nå åpner for retur av alle grupper til omtrent alle områder av Afghanistan.
- Afghanistan er fortsatt et svært sårbart land. De norske returene vil komme i tillegg til retur fra nabolandene. Det er dokumentert at retur til internflukt i Afghanistan øker konfliktnået og har direkte innvirkning på stabiliteten og sikkerhetsnivået, sier generalsekretær Liv Kjølseth.
Retur mot bistand
Kjølseth mener det er et paradoks at Norge har som overordnet utenrikspolitisk mål å prioritere og sikre utvalgte sårbare stater mot kollaps, men likevel lar innvandringspolitiske hensyn trumfe dette.
- Afghanistan har på det nåværende tidspunkt ikke et velfungerende mottaksapparat, noe myndighetene er helt åpne om. Likevel presser land, også Norge, afghanske myndigheter til å ta imot de som tvangsreturneres. Vi frykter at retur blir en betingelse for fortsatt bistand, sier Kjølseth