– Dette er en bra plass, der min familie trives veldig godt, stråler syriske Mohammed Rehda på telefon fra Tynset øverst i Østerdalen.
Han og familien fikk et hjem på Tynset i fjor. Kona Yasmin arbeider allerede ved den lokale barneskolen, mens han fikk sitt første jobbtilbud denne uken, skriver Aftenposten.
Har flere bosettingstilbud enn de trengerEtter at flyktningkrisen slo inn for fullt i fjor høst, anmodet Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) om å få bosette 18 526 flyktninger rundt om i Norge i 2016.
Tok imot flere en de ble bedt om
Tynset var en av 357 kommuner som ønsket flyktningene velkommen. Den store flyktningdugnaden satte tidenes rekord. Til sammen 16 441 asylsøkere med opphold skal få bolig i Norge i år.
Kun 15 kommuner svarte ikke på myndighetenes oppfordring. Disse slipper nå å ta imot flyktninger – staten og Imdi har nemlig mer enn nok plasser:
Den brå nedgangen i asylankomster har gjort at Imdi har nedjustert behovet for bosettinger til 16 000 i år. Myndighetene har dermed 441 flere bosettingstilbud enn det er behov for!
Får ikke velge familier - sier nei
Aftenposten har henvendt seg til ordførerne i alle de 15 kommunene. Flere viser til misforståelser og manglende oppføring fra Imdi.
Røst og Rødøy er de to eneste kommunene som bekrefter at de ikke ønsker å etterkomme Imdis bosettingsønske.
– Røst kommune har gjort vedtak om ikke å bosette flyktninger. Dette har vi informert Imdi om. Vi har fått forståelse for det og har hatt en god dialog med Imdi om dette, sier Røst-ordfører Tor Arne Andreassen (Ap) til Aftenposten.
– Hva er begrunnelsen for dette vedtaket?
– Kommunestyret har sagt at vi kan tenke oss å ta imot én-to familier med barn. Det skulle vi klart å integrere i vårt lille samfunn her ute. 20–40 yngre menn har vi ikke mulighet til i integrere. Vi har fått beskjed fra Imdi om at vi ikke kan velge, men må ta imot dem vi måtte bli tildelt. Derfor har vi sagt nei, men vi skal vurdere dette senere, svarer Andreassen.
Les også: Milliard-regning for tomme mottaksplasser
Vil ikke dømme noen
– Vi er i den situasjon at vi i motsetning til tidligere har flere bosetningsplasser enn vi har personer med positive vedtak. Det er strålende at kommunene viser vilje til å tenke nytt og være løsningsorientert, sier Imdi-direktør Libe Rieber-Mohn.
– Og derfor slipper de 15 kommunene som ikke har svart, unna?
– Ja, men det er ikke riktig å bruke det begrepet. Bosetting er basert på frivillighet, og det kan være mange grunner til at kommuner ikke har svart på anmodningen. Vi ser ingen grunner til å dømme dem, og velger heller å rose og oppmuntre kommunene som har tatt utfordringen, svarer Rieber-Mohn.
Imdi-direktøren peker på at det kan være lokale årsaker til at et knippe kommuner ikke har svart.
– Det er vanskelig å spekulere. Det kan være kommuner som ikke har et tilfredsstillende arbeidsmarked eller andre forhold lokalt. Vi vet også at flere kommuner ikke rakk å svare før året var omme, sier hun.
Les også: - Vi kommer ikke hit for å få det enda bedre, vi kommer for å få så normale liv som mulig
Har for mange plasser i 2016
Selv om norske kommuner har sagt ja til 441 flere flyktninger enn det Imdi har behov for å bosette, blir det uansett behov for bosetningsplasser fremover, opplyser Imdi.
– Det er ikke slik at behovet for bosetting stopper 31. desember, sier Rieber-Mohn, som mener det er for tidlig å si noe om hvor mye anmodningen for 2017 vil bli justert ned.
– Vi avventer nye prognoser fra UDI. Det er en prosess der Imdi i samråd med KS og UDI kommer frem til måltall for neste år. Vi kommer til å ha fullt trykk på bosetting fremover. Lave ankomsttall betyr også at vedtakene i UDI vil kunne fattes raskere, sier Libe Rieber-Mohn.
Les også: Åtte voksne og baby på et mottak for 200 beboere
– Må respektere de som ikke klarer å ta imot
Kommunens Sentralforbund (KS) tror mange av kommunene som ikke har svart Imdi, trolig er små eller har andre utfordringer som gjør det vanskelig å bosette flyktninger.
– Det er nok flere som ikke har noe tilbud å stable på bena. Det kan være at det er timevis å reise for å komme på skole, at de mangler arbeidsplasser og boliger. Jeg tror det er viktig å respektere de kommunene som ikke klarer dette, sier spesialrådgiver Nina Gran i KS.
Hun viser til den enorme dugnaden Kommune-Norge har gjennomført de to siste årene.
– Folk over hele landet har vist en enorm positiv vilje. I årevis har det vært en stor utfordring å bosette mer enn 5000 personer. I 2016 sier man ja til 16.500 flyktninger, påpeker Gran.
– Nå er utfordringen å få til en jevn bosetting. Flere kommuner har siden i vår ventet på å få henvist flyktninger, etter å ha bygget opp et apparat ut fra behovet. Nå frykter vi at det blir et veldig press til høsten.
Hva svarer kommunene?
20 kommuner sier ja til flere flyktninger enn anmodet
190 kommuner sier ja til like mange flyktninger som anmodet
143 kommuner sier ja til færre flyktninger enn anmodet
60 kommuner har ikke svart på den nye anmodningen, men har er tidligere vedtak
15 kommuner er uten registrert vedtak