Aftenposten skriver onsdag at 27 000 personer bor i Norge uten at norske myndigheter vet helt sikkert hvem de er.

- Vi må nok slutte å være naive. Alt kan misbrukes, og det gjøres, sier en oppgitt ansatt i Skatteetaten til Aftenposten.

- Det glipper mye mer enn det burde, vedgår en annen leder i Skatteetaten.

- Det er forholdsvis enkelt å fremstå som en annen enn seg selv, innrømmer en Nav-sjef.

En rapport laget for Utlendingsdirektoratet av Oxford Research tegner et meget dystert bilde av Regjeringens innsats for å avsløre personer med falsk identitet.

I Norge er ansvaret for å jobbe med ID-spørsmål fordelt mellom politiet, Utlendingsdirektoratet, Skatteetaten, Folkeregisteret og Nav, i tillegg til bankene og finansnæringen.

ID-kaos i en fragmentert stat

Innsatsen er så dårlig, samarbeidet er så svakt og problemene er så store, at UDIs konsulenter konkluderer med at det er «betydelig risiko for misbruk knyttet til dagens praksis og system for identitetskontroll».

«Vi finner videre at misbruk kan få alvorlige konsekvenser for samfunnssikkerheten», konkluderer rapporten.

UDIs konsulenter mener det store antallet personer med usikre eller falske identiteter i Norge er en fare mot samfunnssikkerheten på flere områder:

  • Det svekker velferdsstaten og øker risikoen for svindel av velferdsytelser.

  • Det er fritt frem for kriminalitet og hvitvasking.

  • Det øker faren for terrorisme og innebærer store sikkerhetsmessige utfordringer.

Men samtidig får ID-problemene enorme følger for lovlydige utlendinger, som risikerer å bli nektet banktjenester, reisemuligheter, utdannelse, jobb og statsborgerrettigheter fordi det er så mye tvil rundt deres identitet.

Derfor er det lett jukse

Rapporten lister opp en lang rekke eksempler som forklarer hvorfor det er så lett å jukse med identitet i Norge.

Et av hovedproblemene er at de ulike etatene – UDI, Nav, Skatteetaten, politiet og bankene ikke utveksler informasjon.

Personer med falsk identitet skaffer seg lett skattekort. Skatteetaten overlater nemlig til arbeidsgiver å sjekke om søkeren har oppholdstillatelse.

En av de enkleste måtene å svindle Nav på, er å skaffe seg et D-nummer med falske papirer. I dag kan et stort antall offentlige etater og private virksomheter rekvirere et såkalt D-nummer.

- Manglende kompetanse, teknisk utstyr og erfaring hos rekvirentene gjør det mulig å bruke falske legitimasjonspapirer uten å bli oppdaget, sier en Nav-sjef.

Svindel via Brønnøysund

En annen veldokumentert metode er å opprette foretak i Brønnøysundregistrene med falske legitimasjonsdokumenter.

Deretter opprettes fiktive arbeidsforhold, og det er fritt frem for organisert trygdesvindel med sykepenger, fødselspenger, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon.

Verst for Nav og bankene

Før påske la Proba samfunnsanalyse frem en analyse som anslo at Nav ble svindlet for 6 milliarder kroner i 2011.

De meste blir ikke oppdaget. I 2012 ble 1199 personer anmeldt for å ha svindlet 210 millioner kroner.

Bankene blir også svindlet i stor stil, men ønsker ikke å gå ut med tall av frykt for svekket omdømme.

- Det er slik det er

- Vi er veldig positive til at UDI har fått utarbeidet en så ærlig rapport om utfordringene vi står overfor. Dette er en bra fremstilling av situasjonen, sier fagsjef i svindelforebyggende seksjon i Finans Norge Jan Daniel Juniszewski.

- UDI er enige i at det er potensial for forbedring av ID-arbeidet i Norge, og ser at det bør vurderes å organisere ID-arbeidet bedre og mer helhetlig. Det er flere pågående prosesser som vil bidra til å forbedre dette arbeidet i tiden fremover, sier avdelingsdirektør i UDI Stephan Mo.