De i alt 23 landene omtales som Opec+ og består av de fleste ikke-vestlige oljeproduserende land.
Onsdag kom meldingen om at de er enige om å kutte oljeproduksjonen for å hindre ytterligere prisfall. Kuttet gjelder fra november og er på 2 millioner fat per dag. Det er det største kuttet som Opec+ har gjennomført siden koronapandemien var på sitt verste i 2020.
Like etter steg prisen på nordsjøolje av Brent-kvalitet for framtidig leveranse med 2 prosent. Ifølge analytikere vil trolig prisene stige på kort og mellomlang sikt, mens den langsiktige effekten er trolig begrenset.
Økt prispress
Avgjørelsen om produksjonskutt kommer til tross for bekymring for at det kan føre til enda mer inflasjon og få sentralbankene rundt omkring i verden til å ty til enda kraftigere rentehevinger. Dette øker igjen risikoen for tilbakegang i verdensøkonomien.
Beslutningen ble tatt da landenes energiministre var samlet ansikt til ansikt i Wien for første gang etter pandemien.
Ifølge en uttalelse fra Opec+ er beslutningen basert på «usikkerheten rundt den globale økonomien og utsiktene i oljemarkedet».
Prisen på råolje har falt opp mot 30 prosent på spotmarkedet siden juni, som følge av bekymring for en global resesjon. De siste dagene har den imidlertid steget noe fordi man forventet et produksjonskutt.
Mangel på investeringer
Opec og oljekartellets samarbeidsland produserte rundt 3,4 millioner færre fat per dag i august enn det som var avtalt, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA).
– Dette skyldes manglende investeringer i infrastruktur for oljeproduksjon i for eksempel Nigeria og Angola, i tillegg til de vestlige sanksjonene mot Russland, sier analytiker Carsten Fritsch i Commerzbank.
EUs forbud mot russisk råolje trer i kraft i desember. Fortsatt forsyner landet unionen med rundt 2 millioner fat hver dag.
Markedsandelen til Opec+ er på rundt 40 prosent.