Nå starter kampen om «den nye» asylpolitikken i Norge.

Returarbeidet er viet mye plass i regjeringens flyktningtillegg til statsbudsjettet, og statsminister Erna Solberg gjør det klinkende klart det er viktig å få sendt hjem alle som kommer uten beskyttelsesbehov.

- Vi kan ikke hjelpe alle. Men vi skal hjelpe mange. Derfor innfører vi innstrammingsgrep for å klare å håndtere asyltilstrømningen fremover, fastslo Solberg fredag ettermiddag.

Verken kan eller vil returnere

Det er nettopp muligheten til å få bli på permanent basis som opptar nyankomne asylsøkere fra Irak og Syria:

Natt til fredag kunne den slitne Ghafar fra Bagdad i Irak roe seg ned på et hotell i Kristiansand, sammen med kona Antsar og barna Solaf (12), Asl (7) og Usaf (6).

– Vi er trøtte, men glade for å være her, Jeg vil at mine barn skal gå på skole her, som de gjorde i Irak, sier Ghafar.

Mohamad Al Goomaa (22) kom også til Kristiansand natt til fredag. Han sier han har reist fra Ar-Raqqah i Syria sammen med sin kone Yara (18) og venneparet Kamal (24) og Khodir Mikaree (19).

– Vi fikk beskjed av ISIL om at vi hadde 72 timer på oss til å komme oss bort. Vi hadde ikke noe annet valg enn å dra, forteller Mohamad.

Begge kvinnene er gravide, og om cirka to måneder skal de føde hver sin sønn.

– Vi kan ikke dra tilbake til Syria, der er det ingenting igjen. Jeg ønsker en fremtid i Norge for meg og min familie, sier Kamal.

Bør ikke komme til Norge

Men statssekretær Jøran Kallmyr i Justisdepartementet sier at retur til Irak og Syria vil gjennomføres, så snart det er mulig.

– Blir det fred i Syria, vil mange bli sendt hjem. Vi skal gi asyl til de som trenger det, så lenge de trenger det. Men det betyr ikke at de kan bli i Norge resten av livet. Det er syrerne selv som må stabilisere og gjenoppbygge landet, sier han.

Irakiske asylsøkere bør heller ikke føle seg trygge på at Norge er deres nye hjemland. Regjeringen ønsker å returnere irakere til internflukt i Irak. Det vil si at de kan bli returnert til de delene av landet det ikke er væpnet konflikt.

– Internasjonale konvensjoner gir oss anledning til å henvise borgere av et land til internflukt. Religiøse konflikter mellom folkegrupper kan by på konflikter, så vi må samarbeide med irakiske myndigheter. Dette er også noe som kan bli aktuelt for flere land enn Irak, sier Kallmyr.

– Hvis vi har muligheten til å returnere til internflukt, vil det også påvirke behovet for beskyttelse i vår behandling av asylsøknader.

– En person som kan opphold seg trygt et sted i Irak, selv om det ikke er på hjemstedet, bør ikke komme til Norge, sier Kallmyr.

Sender observatør til Eritrea

Regjeringen varsler også at de vil gå i dialog med myndighetene i Eritrea, for å kunne returnere til landet som er kalt en variant av Nord-Korea.

– Regjeringen vil «gå i dialog med eritreiske myndigheter for å få forsikringer om at det kan gjennomføres returer uten fare for forfølgelse eller umenneskelig behandling.» Målet er flere returer. Jøran Kallmyr erkjenner at Eritrea er komplisert.

– De fleste eritreere får opphold fordi vi ikke vet hva som skjer, hvis de blir returnert. Derfor kommer tvilen asylsøkerne til gode. Da jeg besøkte Eritrea, fikk vi aksept for å sende en observatør. Det er for at utlendingsmyndigheten skal få tilgang til mer oppdatert informasjon om situasjonen i landet.

– Observatøren er ennå ikke på plass. Vi jobber med saken, og det er noe vi vil komme tilbake til i nysalderingen av budsjettet før jul, sier Kallmyr.

Uaktuelt med amnesti

Regjeringen ønsker også at det skal bli vanskeligere for asylsøkerne å hente familiene til Norge. Særlig hvis familiene oppholder seg i et land de ikke er utsatt for forfølgelse.

Det sitter nå 2500 asylsøkere med utreiselikt på landets asylmottak. Jøran Kallmyrs beskjed til disse er entydig:

– Det kommer ikke noe amnesti. Det er ikke noe å vente på. De skal returneres, selv om det i noen tilfeller tar tid, sier han.

Yara Al Goomaa, Mohamad Al Goomaa, Khodir Mikaree og Kamal Mikaree er glade for å være i Kristiansand. Heller ikke syrerne kan ikke påregne å få varig opphold i Norge. Foto: Jonas Mjaaland, Fædrelandsvennen