For:
Eggdonasjon gir flere par mulighet til å få barn.
I utgangspunktet bør alle med tilsvarende helsebehov likebehandles. Det er to grupper par som er infertile: Den første gruppen på grunn av sædproblemer, den andre gruppen på grunn av eggproblemer. Mens de som har sædproblemer har fått hjelp ved sæddonasjon siden før krigen, tilbys fortsatt ikke hjelp til de med eggproblemer i Norge.
Biologiargumentet står ikke sterkt blant den norske befolkning. Argumenter som går på frihet og selvbestemmelse har større gjennomslag blant folk flest. Selv om etikk ikke skal avgjøres ved meningsmålinger, bør lovreguleringen speile allmennmoralen.
Reproduksjon ved hjelp av teknologi er foretatt i mange år. Utviklingen kan ikke reverseres.
Teknologien er blitt så god at risikoen ved å donere eller motta egg er minimal.
Egg som tas ut av kvinner ved prøverørsbehandling kommer til nytte.
Mot:
Eggdonasjon representerer et klart brudd på natur og kultur. Gjennom alle tider har vi visst at den kvinnen som føder et barn, også er barnets genetiske mor og fører sitt arveanlegg videre.
Sæddonasjon og eggdonasjon kan ikke sammenlignes: Sæddonasjon er noe som lar seg gjennomføre helt naturlig, mens et teknisk medisinsk inngrep må til ved eggdonasjon.
Sæddonasjon kan gjennomføres uten helsemessige ulemper for donor. Likebehandling er derfor ingen selvfølge.
Vi kommer et skritt nærmere å tillate surrogati. 1) Det blir lov å sette inn egg fra en kvinne til en annen. 2) Alle skal likebehandles.
Eggdonasjon er en teknologisering av naturlige og biologiske prosesser.
Egg går tapt i naturlige prosesser uansett, så det spiller liten rolle om overskuddsegg fra prøverørsbehandling kommer til nytte.
Kilder: Bjørn Myskja, professor på Institutt for filosofi og religionsvitenskap ved NTNU og Inge Lorange Backer, professor på Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Begge sitter i Bioteknologirådet. Myskja stemte for eggdonasjon, Backer stemte mot.